Regjeringen de totale besparelsene på 400 millioner euro som er besluttet på statens driftsutgifter vil uunngåelig føre til oppsigelse av tjenestemenn allerede neste år. Det sier direktøren i Finansdepartementet, som leder utviklingsavdelingen Juha Sarkio.
Publikum har snakket om tusenvis av permitteringer. Sarkio regner grovt ut at dersom innsparingene ble gjort fra personalkostnader alene, ville det bety en reduksjon på cirka 4000 tjenestemenn.
– Men jo flere utgifter som kan kuttes fra for eksempel oppkjøp og plasskostnader, jo mer vil behovet for permitteringer avta, sier Sarkio.
Regjeringen begrunner å utnytte statsforvaltningen som et av sparemålene ved blant annet å øke antall personell.
I fjor jobbet over 80.000 personer i staten, mens tallet i 2016 var under 73.000 personer. Før 2016 gikk antallet statlige ansatte ned.
Myndighetene har skissert at innsparingene ikke må redusere antall politifolk, grensevakter, soldater eller for eksempel fengselsbetjenter.
Det betyr at mange av statens største arbeidsplasser, det vil si Forsvaret, Grensevakten, Straffestraffavdelingen og politiavdelingene, er delvis beskyttet.
I stedet fordeles besparelser jevnt til andre sektorer. Det betyr at de største etatene og institusjonene bærer den største belastningen av sparepenger.
Det kan hende du må permittere fra store jobber, for eksempel i skatteetaten, Tollvesenet, Landmålingsinstituttet eller Helse- og velferdsinstituttet (THL).
Det er ingen vedtak ennå, men trolig kan ikke de største arbeidsgiverne unngå permitteringer.
Å redusere personell gjennom for eksempel pensjonering kan ifølge Sarkio ikke gjøres raskt nok, når det må spares allerede neste år.
Finansdepartementet undersekretær Juha Majanen anslo søndag til STT at personellbesparelser kan bestå av små bekker.
«For eksempel har ely-sentrene og regionale forvaltningsorganer til sammen rundt 4600 årsverk. Hvis det skulle trekkes fra godt tre prosent, snakker vi om hundrevis av årsverk. Den totale besparelsen kommer fra slike avdrag på noen hundre års arbeid», sa Majanen.
Regjeringen politikken gjør at permitteringer ikke vil fokuseres på de statlige sektorene som har vokst mest.
I årene 2016–2022 kom det største antallet tilleggspersonell til arbeids- og næringskontorer, Forsvaret og politiet.
Så nå skal ikke antallet soldater og politimenn reduseres. Arbeidsformidling på sin side overføres fra arbeids- og næringskontorene til kommunene, så heller ikke det gjelder innsparingene.
