justisminister Leena Meri (ps) har uventet endret mandatet til arbeidsgruppen som undersøker uavhengigheten til domstoler og påtalemyndigheter.
I utgangspunktet var oppgaven til arbeidsgruppen i Justisdepartementet å utarbeide et forslag i form av et lovforslag, der selvstendighetsbestemmelsene om domstoler, dommere og påtalemyndigheter er grunnlovsfestet.
Etter inngripen fra justisministeren kan arbeidsgruppen ikke utarbeide et forslag i form av lovforslag, men bare utarbeide en bakgrunnsrapport, det vil si et notat. I praksis vannet endringen ut at regjeringen i denne regjeringsperioden ville fremme et forslag om å sikre domstolers og påtalemyndigheters uavhengighet i grunnloven.
Arbeidsgruppe Bakgrunnen for å sette det var bekymringen for uavhengigheten til rettsvesenet som dukket opp i EU og også i Finland. De siste årenes utvikling i Ungarn og Polen, der administrasjonen har erodert myndighetenes uavhengighet og gjort dem lojale mot seg selv, har skapt bekymring.
I Sverige og Norge er forberedelsene til å endre grunnloven for å sikre rettsvesenets uavhengighet allerede fremmet.
Kveldsavis fortalt i helgen, at justisminister Meri har grepet inn i arbeidet til en annen arbeidsgruppe. I følge avisen ble arbeidsgruppen som behandler rasistiske forbrytelser avsluttet etter Riksadvokaten Ari-Pekka Koivisto ville ha avslått Meres krav om å skifte statsadvokat Anu Mantilaa ut av gruppen.
i Finland sammen med mange andre eksperter har presidentene for begge høyesterettsinstanser talt for å styrke rettsvesenets uavhengighet, av Høyesterett Kari Kuusiniemi og av Høyesterett Tatu Leppänen.
Det ble satt i gang en etterforskning av saken Sanna Marini (sd) i regjeringsperioden. Under parlamentsvalget i 2023 ble den forrige justisministeren Anna-Maja Henriksson sin Departementet ledet av (r) nedsatte en arbeidsgruppe som skulle behandle saken.
Denne såkalte hovedarbeidsgruppen nedsatte i januar 2024 en egen arbeidsgruppe. I arbeidsgruppen sitter representanter fra for eksempel Høyesterett, Høyesterett og Justisdepartementet. Også visestatsadvokaten sitter i arbeidsgruppen Jukka Rappe. Det inkluderer professorer som faste eksperter Tuomas Ojanen, Janne Salminen og Anu Mutanen.
Den høytstående arbeidsgruppens oppgave var å praktisk talt utarbeide et forslag i form av et lovforslag for å sikre rettsvesenets uavhengighet og uavhengighet.
Mindre enn en måned senere ble oppdraget endret. Departementet har ikke på noe tidspunkt varslet opprettelse av en arbeidsgruppe eller endret stillingsbeskrivelse.
Opprinnelig arbeidsgruppens oppgave var å skrive et forslag som skulle styrke rettsvesenets uavhengighet, særlig ved å styrke dets «konstitusjonelle garantier».
I følge tilsettingsvedtaket skulle arbeidsgruppen undersøke hva som i dag er fastsatt i grunnloven om antall høyesterettsdommere, retten til å stå i vervet, fremgangsmåten for utnevnelse av dommere og embetsforbrytelser.
Det er lettere for den til enhver tid sittende regjeringen å endre den alminnelige loven enn grunnloven. Jo lettere det er å endre regelverk angående dommere og påtalemyndigheter, jo lettere er det å true rettsvesenets uavhengighet.
I Polen svekket regjeringen domstolenes uavhengighet ved å senke pensjonsalderen for dommere, endre prosedyren for å utnevne dommere og øke antallet lojale dommere i domstolene.
I Finland er mange sentrale spørsmål vedrørende dommere og også de høyeste domstolene i dag regulert av alminnelig lov. Aktor, herunder øverste aktor, det vil si den nasjonale aktor, er også i hovedsak regulert av alminnelig lov.
Arbeidsgruppe måtte opprinnelig også vurdere å endre Grunnlovens artikkel 106. Retten skal etter paragrafen prioritere grunnloven dersom rettsanvendelsen i den sak som behandles er i «åpenbart strid» med grunnloven.
I henhold til vedtaket om nedsetting av arbeidsgruppen var formålet å vurdere om kravet om «åpenbar konflikt» skulle fjernes fra loven, det vil si om det vil være tilstrekkelig at loven anvendes i «motstrid» i fremtiden. .
Flere eksperter og høytstående tjenestemenn i rettsvesenet har stilt seg positivt til å fjerne selvfølgelighetskravet. De ser at avskaffelse vil styrke individuell rettsvern, grunnleggende rettigheter og menneskerettigheter og domstolenes status.
Formålet med den egne arbeidsgruppen var å komme med forslag til endring av § 106 ved behov. I det nye etableringsvedtaket er oppgaven vedrørende den aktuelle strekningen helt fjernet.
Endringen ville muligens ha utløst en debatt om svekkelsen av stillingen til Stortingets grunnlovsutvalg, når domstolene kunne ha brukt en lavere terskel enn tidligere for å se bort fra en lov som Stortinget vedtok som grunnlovsstridig.
Arbeidsgruppe nytt tilsettingsvedtak er sendt av leder av hovedarbeidsgruppen, medlem av Høyesterett Mika Ilveskeron på vegne av.
Det har imidlertid vært justisminister Leena Meres vilje. Ilveskero forteller at meldingen om endring av arbeidsgruppens oppgaver kom til ham fra avdelingssjefen i Justisdepartementet Fra Johanna Suurpää. Suurpää forteller at instruksen kom til ham fra justisministerens kabinett.
Begrunnelsen for å fjerne hensynet til paragrafen er ifølge Suurpää at den i utgangspunktet ikke engang skulle vært inkludert i arbeidsgruppens oppgaver.
Suurpää sier at kontoret til Justisdepartementet hadde tatt med Grunnlovens artikkel 106 i det opprinnelige mandatet basert på ekspertkonsultasjoner. Ilveskeros arbeidsgruppe hadde hørt presidentene for Høyesterett og Høyesterett, samt professorer fra Oja og Salmi.
Marine kabinettet ønsket også at arbeidsgruppen som behandler rettsvesenets uavhengighet skulle skrive sitt forslag ikke i form av et lovforslag, men i form av et notat.
Dette ble ifølge Suurpää begrunnet med at arbeidsgruppens frist for å levere lovforslag allerede var forlenget på høsten til senest utgangen av 2026. Dersom lovforslaget ikke ble vedtatt før utgangen av 2026, ville ikke Stortinget ha tid til å behandle det i denne regjeringsperioden.
Ingenting ville imidlertid ha hindret arbeidsgruppen i å komme med sitt forslag i lovforslag tidligere.
Etter Suurpääs mening er det et så vanskelig lovverk at det ville ha vært et hastverk med å få vedtatt lovforslaget i denne regjeringsperioden. Det haster med at arbeidsgruppen først ble nedsatt i januar 2024.
«Det må ha vært på grunn av våre mange andre travle timeplaner,» sier Suurpää.
Suurpää legger til at det vil være bra å også ha en parlamentarisk dimensjon involvert i lovarbeidet med å endre grunnloven. Hvis regjeringen ønsket det, kunne den for eksempel ha nedsatt en overvåkingsgruppe med stortingsrepresentanter ved siden av arbeidsgruppen til Justisdepartementet. Dette er ikke gjort.
Statsråd Meri ønsket ikke å kommentere saken overfor HS.
Kveldsavis sa i helgen at statsråd Meri avsluttet arbeidet til departementets rasismearbeidsgruppe. Ifølge avisen hadde riksadvokat Ari-Pekka Koivisto tidligere avslått Meres krav om å erstatte statsadvokat Anu Mantila fra gruppen. Mantila har anklaget blant annet et parlamentsmedlem Päivi Räsä (kd) for å hetse mot en nasjonal gruppe.
Meri opplyste søndag meldingstjenesten i Xat endring eller klargjøring av arbeidsgruppers oppgaver er normalt offisielt arbeid og at «statsråden og den politiske ledelsen i departementet har myndighet til å bestemme og veilede nedsetting og sammensetning av arbeidsgrupper».
«Det bør bemerkes at departementene er politisk styrt», skrev Meri.
Professoren i strafferett ved Universitetet i Helsinki fortsetter sitt arbeid med rasisme Sakari Melander, som lager redegjørelse om departementets mandat. Det er uklart hvilken betydning rapporten har, da den ikke kan erstatte de lovendringene Kommisjonen krever.
Bakgrunnen for å sette ned arbeidsgruppen var bruddprosedyren som EU-kommisjonen satte i gang mot Finland for ikke i tilstrekkelig grad å bekjempe hatefulle ytringer og fremmedfrykt i straffeloven. Bestemmelsen om hets mot nasjonal gruppe er etter kommisjonens mening for snever. Regjeringspartiet Perussuomalaiset har krevd reduksjon av kriminalitetskategorien.
