En av våre daglige handlinger knyttet til vår personlige økonomi er å bruke en minibank og spesielt å ta ut penger fra en minibank. I vårt land har hver voksen bulgarer minst ett debetkort, og 40 % av menneskene har også et kredittkort.
Allerede for tre år siden listet BNB opp 6,2 millioner debetkort og 1,2 millioner kredittkort.
Mer enn halvparten av kortinnehaverne lærte raskt å spare tid og penger og betale direkte på en POS-terminal i butikken, i stedet for å løpe til en minibank og betale for kjøpene kontant. Og det er en grunn. Bankgebyrene vokser og vil fortsette å vokse.
Den gode nyheten er at kontantuttaksgebyrer øker langsommere enn andre bankgebyrer. På bekostning av dette vokser imidlertid de medfølgende «usynlige» gebyrene knyttet til å ha et bankkort, som for eksempel månedlig vedlikehold av kontoen. Det varierer vanligvis mellom BGN 2 og 3 for debetkort. Og de facto-bankene har muligheten til å øke dem når og med så mye de bestemmer, etter å ha varslet kundene sine på forhånd, skriver «Maritsa».
Finansguiden «My Money» sporet hvordan en av de mest populære tjenestene endres – nemlig å ta ut penger fra en minibank. Henvisningen viser at det fortsatt er en gratis tjeneste (med to banker og under visse betingelser), men massegebyret er 0,30 BGN, hvis det trekkes fra en maskin installert av banken som utsteder kortet.
Imidlertid har nesten halvparten av bankene allerede tatt i bruk en annen metodikk for sin provisjon, og det er ikke lenger et fast beløp. Det beregnes som en prosentandel av det trukket beløp, men det er også en fastsatt nedre grense som gebyret ikke faller under. For eksempel mellom 0,1 og 0,16 prosent, men minimum 0,30 BGN (se tabeller). Det betyr at jo større beløp vi ber om fra minibanken, desto dyrere betaler vi.
Gebyrer for å ta ut kontanter i en utenlandsk minibank har alltid vært og vil alltid være høyere. De starter fra 1 BGN og når 0,20 %, minimum 1,50 BGN, for hver operasjon, kommentarer fra plattformen. Igjen tar halvparten av bankene et fast beløp som varierer fra 1 BGN til 1,20 BGN, mens de andre har et fast minimum mellom 1,20 BGN og 1,50 BGN og trekker fra en prosentandel av beløpet (mellom 0,1 og 0,2 prosent).
I begge tilfeller er det bemerkelsesverdig at mindre banker tar lavere gebyrer for denne tjenesten. De store tar imidlertid mer fra kundene sine, selv om de har flere kunder.
En studie fra i fjor viste at bankkortet inntar andreplassen (54 prosent) blant de foretrukne betalingsmåtene av bulgarere, mens kontanter fortsetter å ha førsteplassen med 67 prosent. Det viser resultatene fra den internasjonale undersøkelsen «Attitudes to payment methods», utført på oppdrag fra «Evo Group» i samarbeid med «Visa» i landene i Sentral- og Øst-Europa.
Bildet endrer seg imidlertid litt etter litt og kontantløse betalinger brukes i økende grad i store butikker. Det er ingen gebyr for kunden ved bruk av en POS-terminal. Det bæres av kjøpmannen. Dette er også grunnen til at enkelte småbutikker hardnakket nekter å installere en terminal.
