Hold deg oppdatert med gratis oppdateringer
Bare meld deg på Fremvoksende markeder myFT Digest — levert direkte til innboksen din.
Gjeldsbetjeningskostnadene i en gruppe av verdens fattigste land er satt til å stige til «krise»-nivåer ettersom høye renter skader allerede skjøre økonomier, ifølge Verdensbanken.
Tjuefire av verdens laveste inntektsøkonomier er satt til å bruke totalt 21,5 milliarder dollar på å finansiere sin eksterne offentlige gjeld i løpet av dette året og neste år, ettersom nedbetalinger på obligasjoner forfaller og virkningen av høyere renter slår gjennom, ifølge beregninger fra bank i sin siste gjeldsrapport. Det er en økning på nesten 40 prosent i løpet av de to foregående årene.
«Rekord gjeldsnivå og høye renter har satt mange land på vei mot krise,» sa Indermit Gill, Verdensbankgruppens sjeføkonom.
«Hvert kvartal rentene holder seg høye resulterer i at flere utviklingsland blir nødlidende – og står overfor det vanskelige valget om å betjene sin offentlige gjeld eller investere i folkehelse, utdanning og infrastruktur.»
Obligasjonsmarkedene har bare delvis kommet seg etter et kraftig salg som tok referanserenten på statskassen til en 16-års høyeste i oktober. Resultatet har vært å etterlate omtrent ett av fire utviklingsland i gjeldsnød og faktisk stengt ute fra internasjonal finansiering, ifølge Verdensbankens beregninger, en kraftig økning fra mindre enn 5 prosent i 2019.
«For de fattigste landene har gjeld blitt en nesten lammende byrde,» sa Gill. Han la til at økende lånekostnader utgjør en «alvorlig fare» for utsiktene for fremgang med FNs globale utviklingsmål og garanterer «rask og koordinert» handling fra debitorregjeringer, private og offisielle kreditorer og multilaterale finansinstitusjoner.
Bare i løpet av de siste tre årene har det vært 18 statsmislighold i 10 utviklingsland, inkludert Zambia, Sri Lanka og Ghana – større enn antallet registrert i alle de to foregående tiårene, ifølge Verdensbanken.
Private kreditorer har også trukket seg ut av utviklingsland, og etterlatt dem med færre finansieringsmuligheter.
I 2022 falt nye utenlandske lån til stater i fremvoksende markeder til det laveste nivået på et tiår. Private kreditorer mottok 185 milliarder dollar mer i tilbakebetaling enn de utbetalte i lån, første gang siden 2015 at private kreditorer har mottatt mer midler enn de har satt inn i utviklingsland.
Verdensbanken anslår at innen utgangen av 2024 vil den økonomiske aktiviteten i lav- og mellominntektsland være 5 prosent under pre-pandeminivåene, med vekst i perioden 2020-24 anslått til å være det svakeste femårsgjennomsnittet siden midten -1990-tallet.
I 2022, det siste året data er tilgjengelig for, betalte lav- og mellominntektsland rekordhøye 443 milliarder dollar for å betjene sin eksterne og offentlig garanterte gjeld, en økning på 5 prosent fra året før, heter det i Verdensbankens rapport. Rentebetalingene alene har firedoblet seg det siste tiåret.
Ifølge IMFs prognoser er fremvoksende markeder og mellominntektsland sin gjennomsnittlige brutto statsgjeld på vei over 78 prosent av BNP innen 2028, sammenlignet med drøyt 53 prosent et tiår tidligere.
Noen av verdens fattigste land står også overfor en ekstra byrde når de tilbakebetaler akkumulert gjeld for å delta i G20-ene i 2020 og 2021, og de nøyaktige kostnadene for disse, sa Verdensbanken, ikke vil bli kjent før i 2024.
«Kostnadene vil ikke være små,» sa Gill. «Fattige land vil trenge mer hjelp for å lette sin gjeld enn de mottar nå.»
