Dette er hyperventilering
Hiperventilația defineseşte respiraţia accelerată care duce la înglema de dioxide de carbone din organisme sub limitele normale, ca întreşte a sporirii expirațiilor, în skadelig inspirăților. Redusere nivået av karbondioksid duce mai fare la îngustarea vaselor de sânge care alimentezăz creierul. Atidlu, apar symptome precum ameţeala, furnicăturile la livule degetelor sau chiar tap av kunnskap.
Hiperventilația poate fi ocazională, ca résup la anumiţi stimuli, precum frica, stresul, depresia, angst, furia sau fobia. Alterori, disse episodene av hyperventilering er hyppige, fordi pasienten står overfor hyperventilasjonssyndromet.
Ce alte symptomer pot însoți hyperventilation
Hiperventilaţia poate consta într-un episod de respiraţie accelerată pleie som varer mellom 20 og 30 minutter, dar sunt şi alte symptom care pot apaară, precum:
- februar
- Sângerare nasală
- Angst
- Căscat sau oftat hyppig
- Hjertebank
- Tulburări de balanse
- Ameţălă
- Amorţeala sau furnicăturile la livelle mandeilor, legelor sau gurii
- Thorax innsnevring (trykkfølelse, brystsmerter)
- Dureri de cap
- Balonare
- Blikk tarmen
- Eructaţii overdreven
- Overdreven svetting
- Durere abdominală
- Tulburări de vedere
- Vanskeligheter med å konsentrere seg eller huske
- Søvnløshet
- Oboseală exesivă
- Sløvhet
- Senzaţie de leşin
- Pierderea konnostiei
Care sunt cauzele hiperventilatiei
Una dintre principalele cauze ale syndromului de hiperventilaţie este stresul, care poate fi consecinţa mai multor factori: traumatiserte opplevelser (vold, død, abuz emoţional, ulykke osv.), problemer med parforhold, økonomiske vanskeligheter osv. I tillegg er symptomene på hiperventilatiei nu fac să agraveze estăia pacientului, care poate deveni anxios şi manifestarei pot grête ca grad de intensie.
Alte posibile cauze ale hiperventilatiei sunt:
- Atacurile de panicica
- Nervøsitet
- Sangene
- Overdose medikament (aspirin, for eksempel)
- Durerea sterk
- Sarcina
- Inntak av energigivende drikker
- Lungeinfeksjoner (BPOC)
- Crizele de astm
- Infarkt
- Diabetisk ketoacidose
- Leziunile la livelle capului
- Zborul cu avionul la høyde 1.800 de meter
Diagnostikk av hiperventilasjon er stabile på grunn av symptomer eller relaterte pasienter, som er medisinske i acestuia. De vil også vurdere eventuelle traume física eller emoţionale ale pacientului. I tillegg til disse kan andre undersøkelser anbefales, som måling av arteriell spenning, røntgen av brystet, datastyrt brysttomografi, elektrokardiogram eller ventilasjons-/perfusjonsskanning.
Hvis legen mistenker at pasienten lider av en medisinsk tilstand som er mye alvorligere enn hyperventilering, basert på symptomer, kan han/hun bli anbefalt å legges inn på sykehus. Afecțiiţi gravesorg gir symptomer som ligner på hiperventilaţiei, inkludert: bolile de inimă sau afecțiiţii pulmonare, infecţii, boli ale ficatului sau ale system nervos etc.
Hvordan behandle hiperventilasjon
Behandlingen av hiperventilaţiei poate consta în administrering av legemidler omsorg au ca substans aktiv alprazolam, doxepină sau paroxetină, dar acestea nu sunt luate în considerare ca tratament de prâmi linie, ci doar în de alvorlige tilfellene, când alte rezulte nu da.
Slike tiltak består av:
- Menţinerea calmului în tempul unui episode de hiperventilaţie
- Încetinirea voluntară a frecvenţei respiratorii
- Diafragmatisk respirasjon (abdominal respirasjon eller respiraţie din stomac) sau pe nas
- Terapiile de reduce a stresului (meditasjon, dyp pusting, yoga, tai-chi, akupunktur, aromaterapi, meloterapi, etc.)
- Reţinerea respiraţiei pentru 10-15 sekunder
- Mersul alert pe jos sau alergarea (respiraţia se face pe nas, nu pe gură)
Kilde: emedicinehealth.com, dchs.nhs.uk, healthline.com
