Lensen til protesten er nå også utløst i Italia, som forventet. Dessuten går smitten i høyt tempo, selv på sosiale medier. OG hvis «landbrukerne» i Frankrike marsjerer rett mot Paris og de belgiske truer med å beleire Brussel (det bankende hjertet av europeisk politikk), mens våre tyske kolleger fortsetter å demonstrere og i dag blokkerer trafikken i Hamburg-området, våre bønder, animert av en like bedriftsånd, ser ut til å være intet unntak. For å forsvare sine landområder fra en europeisk politikk, etter deres mening, på den ene siden for restriktiv for miljøreglene i Green Deal og på den andre siden for ettergivende med åpningene til dyrket kjøtt.
Traktorer i opprør i dag i 5 regioner
Italienske produsenter og oppdrettere beveger seg nedenfra uten flagg, klare til å få protesten til å vokse. De har sagt det i flere dager, så mye i dag er det ventet en ny stor mobiliseringorganisert av en bevegelse, ledet hovedsakelig av unge, selvdefinerte Landbruksinnløsning. Mens det hver dag blir antent utbrudd nesten overalt med traktorer i nærheten av bomstasjoner på motorveien, slik det også skjedde i går i Orte, i Viterbo-området på A1, der bøndene forsøkte. Deretter varmes traktormotorene opp som forberedelse til onsdag, åpningen av Fieragricola i Verona, hvor en stor forsamling gjerne vil skjemme bort festen for de som drar dit på forretningsreise.
Spesielt i dag vil traktorene paradere i forskjellige regioner: Lombardia, Toscana, Umbria, Lazio og Sardinia med stands i Brescia, Bergamo, Alto lago di Como-Valtellina, Mantua, Melegnano, Voghera, Navacchio i Pisa-området, Val di Chiana i Orvieto og igjen nær Orte bomstasjon på A1, i Valle del Salto, og igjen i Olbia, Cagliari, Oristano Porto. Og kanskje nettopp på Sardinia, en region med et sterkt landbrukskall, vil protesten få sin stemme hørt høyere, når spekteret av en «invasjon» i Roma nærmer seg. Bøndene som samles i såkalte komiteer, for det meste på provinsnivå, har gjort det til sin oppgave å marsjere kun med trikoloren og hvor de kan nå prefekturets hovedkvarter med sit-ins som har blitt beordret til nå.
Bøndenes grunner
Lave priser, på grunn av konkurranse fra utenlandsk produksjon, bringer inntektene til bønder og oppdrettere på kne, tynget av høye produksjonskostnader og skatter som Irpef og Imu. «Vi ber sterkt om at den virkelige verdien av produktene våre betales. Vi ønsker italiensk landbruk som blir respektert, forstått og verdsatt» leser vi i et slags manifest for den nasjonale koordineringen. «I dag er det meste av frukten av vårt arbeid underbetaltinntektene er godt under produksjonskostnadene, og dette har dessverre vedvart i flere tiår: vi vil ikke ha bidrag, vi ber bare om verdigheten til riktig pris» argumenterer bøndene som gjentar at de er «naturens voktere, ikke forurensere». Blant de forskjellige punktene, fremhevet av de «opprørske» bøndene, eliminerer forpliktelsen til ikke å dyrke 4 % av jorden og enhver form for bidrag, rettet mot å motvirke dyrking, strenge regler som motvirker inntreden på markedet av syntetiske matvarer og vedlikehold av systemet som holder kostnadene for landbruksdiesel kontrollert selv etter 2026.
Landbruksminister Lollobrigida: «Vi er med deg, men nei til vold»
I mellomtiden uttrykte landbruksministeren Francesco Lollobrigida solidaritet med Coldiretti i møte med sinnet til noen som brant de karakteristiske gule flaggene til landbruksorganisasjonen som et tegn på protest. «Jeg anser enhver voldshandling som gal og uberettiget, inkludert å brenne flaggene til landbruksforeninger som skjedde i Viterbo», selv om, sa han, «vi er fortsatt overbevist ved siden av bøndene, om de som har til hensikt å jobbe for å ha riktig inntekt og skape rikdom for seg selv og nasjonen. Klar for maksimalt engasjement i Italia som i Europa».
Lollobrigidas posisjon støttes av et informasjonsnotat fra FdIs forskningskontor, dedikert nettopp til mobilisering av bønder mot høye drivstoffpriser og fremfor alt mot den nye europeiske «Green Deal». Protesten, leser vi i dokumentet som Adnkronos har sett, «har fått forskjellige nyanser avhengig av land». Men mens disse demonstrasjonene i Tyskland og Frankrike «har forvandlet seg til anti-regjeringsmobiliseringer, støttet av nasjonalistiske partier (Afd i Tyskland, Rassemblement National i Frankrike)», i Italia «er denne komponenten nesten fraværende», observerer FdI, også fordi «den Den italienske regjeringen har vært spesielt følsom for sektorens krav fra begynnelsen, og stilt seg mot den ideologiske tilnærmingen til den grønne overgangen.
