Ti for et år siden var Hellas overbelagt, på randen av insolvens og avhengig av nødfinansiering fra andre land.
Inneværende år ser ut til å være året da Hellas endelig vil legge den økonomiske krisen til fortiden. Økonomien vokser nå raskere enn for eksempel Finland og mange andre euroland.
I 2009 ble det avslørt at Hellas hadde forfalsket sin økonomiske statistikk i årevis. Avsløringen rystet investorenes tillit til den greske økonomien, som tvang den til å betale stadig høyere renter på den totale gjeldsbyrden på 360 milliarder euro.
Euroland og Det internasjonale pengefondet IMF måtte støtte Hellas fra våren 2010 med garantier på hundrevis av milliarder euro. EU laget tre støttepakker for Hellas, noe som førte til interne politiske stridigheter i blant annet Finland.
Ifølge Eurostat, EUs statistiske kontor, kollapset den greske økonomien med 27 prosent mellom 2007 og 2013, og arbeidsledigheten steg til maksimalt nesten 28 prosent.
Dette var blant annet på grunn av de strenge tiltakene Hellas måtte ta i bytte mot nødfinansiering. Blant annet ble pensjoner og lønn til offentlig ansatte kuttet.
I dag år er alt annerledes. Landets økonomi er spådd å vokse med to til tre prosent i år og nivået på bruttonasjonalproduktet vil gradvis gå tilbake til nesten nivået før krisen.
Veksten overstiger den gjennomsnittlige økonomiske veksten i eurolandene, som er 0,8 prosent i år, ifølge prognosen. Blant annet står Tyskland og Finland igjen, der misbilligelsen av Hellas økonomiske styring var høylytt i kriseårene.
Ifølge nyhetsbyrået Reuters har Hellas sine lånekostnader falt under Italias, noe som tyder på at investorenes tillit til landet har økt. Landets kredittrating kom tilbake til investeringsgrad i fjor.
Økonomisk krise i løpet av reddet staten banker, som går tilbake til privat eie i år.
I begynnelsen av året solgte staten sin eierandel i Piraeus Bank. Investorers interesse var stor, og staten fikk 1,35 milliarder euro i inntekter fra salget. Tilsvarende ble eierskapet til en tredjedel av Athen internasjonale lufthavn lagt ut for salg, hvorfra staten fikk i underkant av 800 millioner euro.
Mer penger er på vei når, i tillegg til bankene, andre eiendeler overført til staten privatiseres igjen.
Autoritær Forretningsmagasinet Economist sammenlignet allerede på slutten av fjoråret, økonomiene i de trettifem ledende OECD-landene med hverandre og brakte Hellas til toppen av listen. Finland ble rangert på 35. plass. Sammenligningspunktene var sysselsetting, bruttonasjonalproduktvekst, inflasjon og aksjekursutvikling på den lokale børsen.
Ifølge The Economist kan finnene trøste seg med å ta kalsarikänn, men resten av verden bør heve et glass ouzo til Hellas, som er «den mest usannsynlige mesteren».
Multi Den greske borgeren har ennå ikke dratt nytte av den økonomiske oppgangen. Arbeidsledigheten er fortsatt over ti prosent og innbyggernes kjøpekraft er blant de svakeste i EU. Ifølge statistikk fra landets arbeidsdepartement er gjennomsnittlig månedslønn, 1.175 euro, 20 prosent lavere enn da den økonomiske krisen startet i 2015.
Misnøyen kom til overflaten i forrige uke, da det var generalstreik i landet. Tusenvis av arbeidere, studenter og pensjonister fylte gatene i hovedstaden Athen, og krevde bedre lønn for å takle økende levekostnader.
Nyhetsbyrå Reuters intervjuet under demonstrasjonen Perikles fra Fryganasia, som tok opp et banklån i 2009 for å utvide motorsykkelverkstedet sitt. I løpet av de neste seks årene falt verkstedets omsetning med 90 prosent, noe som til slutt førte til at Fryganas la ned verkstedet i 2020. Leiligheten som var sikkerhet for lånet gikk til banken.
– Krisen ødela mange mennesker, jeg var en av dem, sa 61 år gamle Fryganas til Reuters.
«Ting blir bedre, men det er bare for de rike. Alle andre er tapere.»
