Toll fremtidens administrerende direktør Av Sami Rakshit kontoret i Pasilas gigantiske kontorsenter i Uumen er fortsatt uferdig. Rakshit ser på maleriene på veggene som om han ser dem for første gang.
Han begynner å jobbe på Labor Day.
Ufullstendigheten i rommet hindrer ikke den nye generaldirektøren i å ta stilling til det mest presserende spørsmålet om Europas skjebne, det vil si Russlands fortsatte erobringskrig i Ukraina.
«Det er en enestående mengde sanksjoner, men er alt under sanksjoner som det skal være?» spør Rakshit.
Han tror ikke det. Eller i det minste er kontrollen ikke effektiv nok.
Kontorbygg vinduene er små. De ble designet for å være sparsommelige på 1970-tallet, da Europa sist snakket om en energikrise. Energi er nøkkelen ettersom Russland feter krigskassene sine. Likevel betyr ting også.
Tollvesenet er ansvarlig for håndheving av sanksjoner ved eksport av varer. Den overvåker at produkter og teknologi som kan styrke krigsmaskinen ikke ender opp i Russland.
Ifølge Rakshit er EUs sanksjoner mot Russland historisk omfattende, men fortsatt utilstrekkelige. EU gjør ikke alt det kan.
«I begynnelsen så vi etter flere sektorer som skulle omfattes av sanksjonene. Den siste tiden har hovedfokuset vært på hvordan man kan forhindre unndragelse av sanksjoner.»
Med Rakshit til intervjuet er det to forslag som EU kan bruke for å stramme inn sitt sanksjonsnettverk. Den første av dem ville snu hele sanksjonsfilosofien på hodet.
«Nå har vi et utgangspunkt om at alt er lov bortsett fra det som er forbudt. Hva om vi snudde opp ned på denne tankegangen? Alt er med andre ord forbudt, bortsett fra det som spesifikt er tillatt», foreslår han.
Et slikt omvendt sanksjonssystem ville tvinge land til å rettferdiggjøre hver eksportvare som eksporteres til Russland separat. Det vil også fjerne smutthull utnyttet av Russland, for eksempel produkter som ser ut som sivile produkter, men som er egnet for slagmarken.
Rakshit sier at for eksempel materialene som ble brukt i 3D-utskrift ble ansett som underlagt sanksjoner først etter at det ble mottatt informasjon om at Russland brukte dem til å skrive ut fly.
Det samme skjedde med SUV-er: de gikk på forbudslisten da EU skjønte at russiske soldater kjørte dem til fronten.
««Hvis intervensjon blir sett på som nødvendig i EU, hvorfor ikke begynne å utvikle verktøy for det?»
Rakshit sin et annet forslag ville være basert på USA. Lovgivningen i USA er slik at USA anser seg kompetent for sanksjoner også utenfor sitt eget territorium.
Derfor har EU trengt hjelp fra USA når det er gjort forsøk på å bringe den såkalte grå flåten som seiler i russisk internasjonalt farvann under sanksjoner. Russland bruker også grå skip som beveger seg i Østersjøen for å omgå oljepristaket.
USA er følsomme overfor sanksjoner mot selskaper og enkeltpersoner som på en eller annen måte er involvert i den russiske militærøkonomien. I USAs tankegang er sanksjoner «sticky». EU er mer forsiktig og krever mer bevis.
Rakshit lurer på hvorfor EU handler delvis gjennom USA for å håndheve sanksjoner, hvis det kunne handle direkte og på egen hånd.
«Dette lurer jeg høyt på. Hvis intervensjon i denne typen aktivitet også anses som nødvendig i EU, hvorfor ikke begynne å utvikle verktøy for det?»
Dersom EU anså seg for å være kompetent til å iverksette sanksjoner også utenfor EUs territorium, kunne myndighetene i EU-landene begynne å gjennomføre tilsyn med selskaper i for eksempel sentralasiatiske land.
Å endre måten å tenke jurisdiksjon på vil være en stor oppgave, men Rakshit mener det bør gjøres. Krigen har pågått i over to år, og selv om den tar slutt neste sommer, vil trolig sanksjonene forbli i kraft i lang tid.
Det er nettopp de sentralasiatiske statene som er viktige transittland for vestlig teknologi som havner i Russland. Selskaper som opererer i dem kan lovlig bestille produkter fra EU. Etter det kuttes EUs syn på produktenes endelige destinasjon.
EU-inspektører kan for eksempel besøke selskaper som opererer i Kasakhstan og kreve bevis på at produktene ikke har blitt etterlatt på vei til Russland eller fortsatt transitt dit.
«Det ville ikke vært et lite nett som ville samle alt der ute,» innrømmer Rakshit.
«Men alle slike handlinger gjør unndragelse vanskeligere og prisen på varer som havner i Russland høyere.»
Rakshit er kjent med sanksjonstemaet, da han har hatt ansvaret for Tollvesenets kontrollavdeling frem til nå.
Vestlige mikrobrikker som trengs for militær teknologi, bør for eksempel ikke havne i Russland, men det er den eneste måten ukrainere vil få flere og flere flygende bomber og droner.
Rakshit har vært med på å definere sanksjonene siden starten. Allerede fem uker før Russlands fullskala angrep satt han i arbeidsgruppen som forberedte fremtidige EU-sanksjoner.
De ble satt i kraft med enestående hastighet: bare to dager etter angrepet.
— Det var en jublende seier for en saktegående organisasjon, sier Rakshit.
Siden den gang har et slags katt-og-mus-spill fortsatt, hvor Russland har kommet opp med nye måter å omgå sanksjoner på. Den har flere måter å gjøre det på.
For det første har Russland styrket sine handelsforbindelser med Kina og India. Andelen russiske innkjøp som EU kan gjøre noe med, har gått ned.
For det andre har Russland utnyttet smutthullene i sanksjonene: Det er importert ulike lovlige produkter fra Vesten til landet, som deretter har blitt brukt til militære formål.
Den tredje er uredelig import av EU-produkter, som kan skje enten gjennom de nevnte tredjelandene eller ved hjelp av smuglere. Ifølge Rakshit kan for eksempel smugling av mikrokretser fungere etter samme prinsipper som narkotikahandel.
«Til tross for løsningene må EU ifølge Rakshit ikke rekke opp hendene.
«La oss sette noe inn i noe og få mye økonomisk utbytte. Det er den lovlige lasten og så er det den ulovlige lasten. Mikrobrikker er små.»
Av alle disse til tross for løsningene, ifølge Rakshit, må EU ikke kaste opp hendene.
Som generaltolldirektør ønsker han selv å være i EU for å opprettholde en diskusjon som fører til handlinger som vanskeliggjør unndragelse. Det forventes støtte spesielt fra grensestaten Russland og Hviterussland.
«Når man drar sørover og vestover derfra, er samfunnsdebatten veldig forskjellig og presset på politikerne (for å skjerpe sanksjonene) er mye mer dempet».
Det er klart at de økonomiske beregningene til forskjellige stater også påvirker ligningen. Ungarn har bare økt russisk energiimport i løpet av krigsårene.
Rakshit ønsker ikke å vurdere motivene til andre EU-land for at praksisen han foreslo ikke allerede har begynt å forberedes. Det er imidlertid klart at enhver økonomisk region ikke er særlig følsom for å begrense inntektsgenererende eksport.
Etter Rakshits mening bør Europa akseptere at de virkelig effektive og effektive sanksjonene mot Russland også merkes i ens egen økonomi.
I Finland har det blitt implementert ganske bra. Før angrepet i februar 2022 var det rundt tusen selskaper i Finland som eksporterte varer til Russland. I dag er det sytti av dem.
Ifølge Rakshit vil det være hensiktsmessig å ta en modell fra dette i andre deler av Europa.
«Hvis sanksjoner brukes for å oppnå de tingene de eksisterer for, må EU og EU-selskaper også være klare til å motta angrep.»
