Justisdepartementet kontorsjef, det vil si den øverste embetsmannen Pekka Timonen forsvart av justisministeren Leena Meren (ps) handling.
Det sa HS mandagat Meri grep inn i arbeidet i arbeidsgruppen for å fremme rettsvesenets uavhengighet og «praktisk talt vannet ut at det i løpet av denne funksjonsperioden ville komme et regjeringsforslag for å styrke rettsvesenets uavhengighet i grunnloven».
Timonen er uenig i tolkningen.
«Han har ikke vannet noe. Han har gitt oss muligheten til å fortsette dette arbeidet, selv om det ikke er støtte for det i regjeringsprogrammet.»
Justisdepartementet den separate arbeidsgruppens oppgave var først å utarbeide et forslag i form av et lovforslag, der selvstendighetsbestemmelsene om domstoler, dommere og påtalemyndigheter er grunnlovsfestet.
Arbeidet som ble startet på slutten av forrige regjeringsperiode er basert på bekymringer om rettsvesenets uavhengighet som har vokst frem i EU og også i Finland.
I februar ble mandatet etter initiativ fra statsråd Mere endret slik at forslaget skulle utformes i form av et notat i stedet for et lovforslag.
Ifølge Timonen er det ingen dramatikk i endringen og det handler ikke om å vanne ut. Han opplyser at det ikke er registrert vedtak av lovforslaget i regjeringsprogrammet. Derfor tolket Timonen som øverste embetsmann regjeringens vilje slik at lovforslaget heller ikke blir vedtatt i denne regjeringsperioden.
«Politiske vedtak vil uansett først tas i neste regjeringsperiode. Et friere og mer reflektert notat er lettere å komme videre enn et forslag skrevet i form av et lovforslag, der forarbeidet allerede er knyttet til en viss teknisk gjennomføringsmodell», forklarer Timonen sitt eget syn.
Siden regjeringen ikke ble enige i regjeringsprogrammet om styrking av rettsvesenets uavhengighet i grunnloven, var videreføringen av arbeidsgruppens arbeid ikke selvfølge, mener kansellisjefen.
— Statsråden bestemte selv at departementets ressurser i det hele tatt kan brukes til dette arbeidet.
I februar Meri endret også mandatet til den spesielle arbeidsgruppen slik at den ikke forbereder seg på å endre grunnlovens artikkel 106.
Retten skal etter paragrafen prioritere grunnloven dersom rettsanvendelsen i den sak som behandles er i «åpenbart strid» med grunnloven.
I følge vedtaket om nedsetting av arbeidsgruppen skulle det vurderes om kravet om «åpenbar motsigelse» skulle fjernes fra loven, det vil si om det i fremtiden vil være tilstrekkelig at rettsanvendelsen blir «i. motsigelse».
Det var imidlertid allerede blitt særskilt avtalt i regjeringsforhandlingene at endringen av Grunnlovens artikkel 106 ikke skulle fremmes. Ifølge Timonen hadde embetsmennene en misforståelse i tilsettingsvedtaket, som han som kansellisjef er ansvarlig for.
«Vi hadde tatt saken videre i regjeringsprogramforhandlingene, men det var ingen kommisjon. Så vi hadde egentlig ikke mulighet til å begynne å forberede oss på å endre grunnloven.»
Etter initiativ fra Mere ble mandatet praktisk talt korrigert i henhold til Grunnlovens artikkel 106 for å gjenspeile regjeringens politiske enighet.
