Mange ganger tilbyr ikke produsenter av elektronikk, biler eller landbruksutstyr reservedeler eller prøver å kontrollere reparasjonsprosessen ved å tilby alternativet kun i servicesentre som er autorisert av dem, med komponenter som kun leveres av dem, med personell som kun er opplært av dem. Og til priser som matcher.
I andre tilfeller gir de ikke håndbøker for reparatører, eller selv om de lykkes, plasserer selskapene brikker på produktets elektronikk slik at de blokkerer driften hvis de oppdager tukling.
Du sitter i grunnen fast med å fikse ditt eget produkt du har betalt for. Du blir nesten tvunget til å kjøpe en ny, hvor du starter på nytt med produsentens restriksjoner.
Vel nei…
Viktig avstemning i Europaparlamentet
EU-parlamentet vedtok tirsdag direktivet om forbrukerens «rett til oppreisning» med 584 stemmer mot 3 og 14 avholdende stemmer, ifølge en .
Direktivet kommer etter at forbrukerrettighetsgrupper har aksjonert for retten til å forlenge levetiden til reparerbare produkter.
Dette kommer i en sammenheng hvor flere og flere selskaper velger å «stenge ned» systemene som produseres.
For eksempel, hvis du på en stasjonær datamaskin kan endre prosessor, minne og lagring, forlenge levetiden så lenge det er kompatible komponenter, med miniatyrisering er dette ikke lenger mulig.
Du kan ikke endre så mange komponenter i bærbare datamaskiner lenger. I nesten alle av dem kan ikke prosessoren endres, og minnet bare i noen.
Og i telefoner og nettbrett, som er enda mindre og tynnere, er de «sveiset» til hovedkortet, og inngrep kan gjøres enda vanskeligere.
I andre tilfeller knytter produsentene komponenter til sin egen programvare og blokkerer dermed uavhengige verksteder.
Profittørene i dagens situasjon
Blant produsentene som er anklaget for å ty til denne taktikken for å tjene mer penger er Apple – anklaget for å begrense reparasjoner til iPhone og Mac, Microsoft – for Surface-nettbrett og bærbare datamaskiner og Xbox-konsoller, og produsenten av landbruksutstyr John Deere, hvis skurtreskere ende opp med å koste til og med 500 000 dollar/euro.
Apple inkluderer sikkerhetsbrikker i produktene sine og har gjentatte ganger hevdet at begrensningene de pålegger er for å øke sikkerheten og mot nettkriminelle.
I 2018, en CBC-undersøkelse viste at Apple betalte $700 for å reparere en MacBook, som til slutt ble reparert av eieren for $50. I et annet tilfelle belastet Apple 1200 dollar for en reparasjon som en uavhengig tjenesteleverandør gjorde gratis.
Også, IGN skrev i fjor at SSD-ene som brukes av Microsoft til lagring i Xbox X-konsoller er umulige å reparere hjemme og må sendes tilbake til selskapet dersom brukere ønsker å reparere dem. Dette er forårsaket av en hemmelig partisjon med kryptering. Forrige generasjon Xbox X og S hadde det ikke, og brukerne kunne endre lagringen selv.
I USA er blant selskapene som aksjonerte mot «retten til å reparere» bilprodusenten Tesla, men også produsentene av medisinsk utstyr Johnson & Johnson, Philips og Medtronic, legemiddelkonsernet Eli Lilly, produsenten av flymotorer og energiutstyr. General Electric, men også selskaper som T-Mobile, AT&T og eBay, ifølge .
De nye forpliktelsene til produsentene
Reglene tydeliggjør produsentenes forpliktelser til å reparere varer og oppfordrer forbrukere til å forlenge livssyklusen til produktene ved å reparere dem.
Og det er fordi ureparert elektronikk da blir avfall, og målet er å bruke flere produkter for ikke å tvinge produsentene til å bestille nye malmer, produsere nye komponenter og ny plast.
Direktivet har følgende bestemmelser:
- Produsenter vil ha plikt til å reparere produktet til en rimelig pris, innen rimelig tid og å informere forbrukerne om retten til å reparere, ifølge en uttalelse fra EU-parlamentet.
- Hvis reparasjonen er utført innenfor garantiperioden, forlenges garantien med ett år.
- Etter utløpet av garantiperioden vil produsentene fortsatt ha plikt til å reparere husholdningsprodukter som kan repareres fra et teknisk synspunkt. Dette inkluderer telefoner, vaskemaskiner, støvsugere osv. Listen over kategorier kan utvides.
- Forbrukere vil kunne motta en låneenhet mens deres blir reparert eller velge en oppusset en som et alternativ hvis produktet deres ikke kan repareres.
- Forbrukerne vil motta et reparasjonsskjema som inkluderer prisene og varigheten av reparasjonen, avhengig av feilen som er funnet.
- Det vil bli opprettet en europeisk nettplattform, med seksjoner for hvert land, hvor lokale verksteder kan finnes.
- Produsenter vil bli pålagt å levere reservedeler og verktøy for reparasjoner. De vil få forbud mot å blokkere reparasjon gjennom kontraktsmessige klausuler eller ha dataprogrammer som blokkerer reparasjon.
«Mer spesifikt vil ikke produsenter kunne hindre uavhengige reparatører fra å bruke brukte eller 3D-printede komponenter, og de vil heller ikke kunne nekte å reparere et produkt utelukkende av økonomiske årsaker eller fordi det tidligere har blitt reparert av noen andre. sier EU-parlamentet.
Statene må informere og gi bilag
Til slutt, for å gjøre reparasjoner mer tilgjengelige, vil hvert land måtte bruke minst ett av følgende tiltak: gi kuponger og midler til reparasjoner, kjøre informasjonskampanjer, tilby reparasjonskurs eller støttetiltak på feltet fra lokalsamfunnsnivå.
«Forbrukernes rett til å reparere produkter vil nå bli en realitet. Det blir enklere og billigere å reparere i stedet for å kjøpe nye, dyre produkter», sier ordføreren for direktivet, René Repasi, sosialdemokrat fra Tyskland, om lovverket.
Neste skritt
Direktivet må også godkjennes av Det europeiske råd og publiseres i Den europeiske unions offisielle tidsskrift.
Når dette trinnet er vedtatt, vil EUs medlemsland, inkludert Romania, måtte implementere direktivet i sitt nasjonale lovverk.
Miljøproblem
Forbrukere taper 12 milliarder euro i året ved å erstatte varer i stedet for å reparere dem, ifølge EU-kommisjonen.
I tillegg til den økonomiske ulempen som påføres forbrukerne, har produsentenes taktikk også en massiv innvirkning på miljøet.
Ifølge EU-kommisjonen gir for tidlig avhending av forbruksvarer 261 millioner tonn karbondioksidekvivalente utslipp, forbruker 30 millioner tonn ressurser og genererer 35 millioner tonn avfall i EU hvert år.
De nye reglene forventes å bringe 4,8 milliarder euro i økonomisk vekst og investeringer til EU.
Det nye direktivet vil eliminere 18 millioner tonn karbondioksid over 15 år og spare 176 milliarder euro, ifølge , som siterer EU-kommisjonen.
