Sosial- og helseministeren Kaisa Juuso (ps) forsvarte fremtidige endringer i sykehusnettverket i interimspørsmålsdebatten om saken tirsdag.
«Endringene virker regionalt belastende, men de er nødvendige for å sikre høykvalitetstjenester til befolkningen. Styret har ansvar for at det kan sikres tilstrekkelig og kompetent personell på alle steder der spesialisert legehjelp er organisert.»
Juuso innrømmet at med endringene kan avstandene bli lengre, hovedsakelig for nattevakt eller spesialsykehushjelp. Han forsikret at det omfattende legevaktsystemet vil fortsette å sikre behandling og transport av akuttpasienter til sykehus.
Juuso påpekte at det for eksempel er stort antall personell som trengs for å delta på fødsler. Han sa derfor at han forstår for eksempel den nylige beslutningen i Lapplands velferdsregion om å flytte fødsler fra Kemi til Rovaniemi.
«Antallet fødsler har gått ned til rundt 400 fødsler per år. Det betyr at det i gjennomsnitt blir født en baby per dag. Og denne babyen er på vakt i tre skift med et veldig stort antall personell. Avstanden fra Kemi til Rovaniemi eller Oulu er ikke uoverkommelig, den er litt over 100 kilometer», sa Juuso.
Under diskusjon som hadde vært et midtveisspørsmål var lagt inn samlet av alle opposisjonsgruppene, det vil si Sdp, sentrum, De Grønne, Venstrealliansen og Liike Nyt.
Mellomspørsmålet stilte om sentralsykehusenes fremtid og hvordan regjeringen planlegger å sikre tilgjengeligheten av helse- og sosialtjenester grunnlovssikret i hele landet.
Diskusjonen utvidet seg også til de andre betydelige innsparingene regjeringen gjorde i rammekrisen forrige uke i sosial- og helsevesenet. Den første underskriveren av spørsmålet Kim Berg (sd) oppregnet hvordan operasjoner i praksis betyr lengre køer og behandlingsforsinkelser på grunnnivå, samt pasienttransport, overfylte legevakter og vanskeligere behandlinger på spesialistnivå.
Han kritiserte at samtidig som det kuttes i det offentlige sosial- og helsevesenet, er FPA-kompensasjonene nok til å betale for privat legehjelp.
«Regjeringens handlinger svekker sosial- og helsetjenester på en måte som ikke kan aksepteres.»
Maria Ohisalo (vihr) minnet mange ganger om at trygdetjenester inkluderer ikke bare helsetjenester, men også sosial omsorg, som regjeringen også kutter ned på.
«Regjeringens mål ser ut til å være å skape enda sterkere trygdetjenester for to lag med mennesker i Finland. Hvis målet er, som dere regjering hevder, å redde velferdsstaten», vil jeg nå gi deg ett gratis tips: velferdsstaten reddes ikke ved å kjøre den ned.
Statsminister Petteri Orpo (kok) benektet opposisjonens anklager om å legge ned trygdetjenester. Han understreket at bakgrunnen for vedtakene er Finlands gjeld og de økende kostnadene ved trygdetjenestene.
«Vi har en ideologi om at folk skal få behandling. Og det spiller ingen rolle for oss om behandlingen gis av privat, offentlig eller tredje sektor. Dette kan ikke gjøres i Finland med offentlig sektor alene,» sa Orpo.
Han forsvarte også minister Juuso sterkt, hvis handlinger i forbindelse med innstramningsvedtakene ble kritisert av opposisjonen.
«Minister Juuso tar arbeidet sitt svært alvorlig. Han har vært involvert i diskusjoner, forhandlinger. Han har sterkt fremhevet perspektivet til Sosial- og helsedepartementet, sa Orpo
Juuso ble også sterkt forsvart av finansministeren, formannen i Basic Finns Riikka Purra.
«Minister Kaisa Juuso gjør en utmerket jobb. Men handlingene dine virker som skolemobbing,» sa han til opposisjonen.
Brukte gruppetalen til Venstrealliansen Merja Kyllönen presenterte Juuso uten tillit. Den sentrale stortingsgruppen skulle i hvert fall støtte dette forslaget.
Kim Berg uttrykte derimot ingen tillit til regjeringen. Denne presentasjonen ble også støttet.
Tillitsavstemningene knyttet til mellomspørsmålet vil bli holdt i parlamentet fredag denne uken.
