av euroområdet oppgangen i økonomien har også fortsatt i april, ifølge innkjøpssjefindeksen publisert tirsdag.
Innkjøpssjefindeksen var på 51,4 poeng i april, eller den høyeste på nesten ett år. Økonomer i en Reuters-undersøkelse ventet at indeksen skulle være på 50,8 poeng.
I en pålitelig sammenligning er indeksen som forutsier utviklingen av økonomien et nøkkelbarometer for økonomien. Når indeksen er under 50 poeng, varsler det en nedgang i bruttonasjonalproduktet. En lesning på mer enn 50 poeng, derimot, spår økonomisk vekst.
I april ble økonomien styrket spesielt av tjenesteytende næringer, noe som gjenspeiles i arbeidsmarkedet. Arbeidsledigheten i euroområdet er den laveste den noen gang har vært. Arbeidsledigheten har vært 6,5 prosent siden november.
Industri basert på indeksen fortsatte etterspørselen å synke i april. Blant de største nasjonale økonomiene har Tysklands økonomi begynt å komme seg og Frankrikes økonomi har stabilisert seg. Sør-europeiske land nyter spesielt godt av økningen i turisme.
«De nye dataene bekrefter synet om at økonomien i euroområdet er i ferd med å komme seg. Tysklands tjenestenæringer var en positiv overraskelse, og etter hvert som den internasjonale økonomien stabiliserer seg, er forventningen at industrietterspørselen sakte vil begynne å ta seg opp igjen i euroområdet, sier sjefen for Bank of Finlands pengepolitikk og euroområdets økonomiske kontor. Markku Lehmus.
««Det er fortsatt betydelig svakhet i bransjen.»
Publisert av Det internasjonale pengefondet (IMF) forrige uke basert på prognosen økonomien i euroområdet vil vokse med 0,8 prosent i år og 1,5 prosent neste år.
Forskningsdirektør i finansselskapet Danske Bank Heidi Schauman understreker at tilstanden til økonomien i euroområdet er delt.
«Styrkingen av tjenestesektorer har vært overraskende sterk, mens det fortsatt er betydelig svakhet i industrien.»
europeisk fra sentralbankens ståsted reiser styrkingen av tjenestesektorene spørsmålet i hvilken grad etterspørselsøkningen har gitt seg utslag i lønningene i euroområdet.
«Faren er at tjenesteinflasjonen fortsatt ikke avtar mot to prosent. På den annen side ønsker næringen at pengepolitikken lempes. Til tross for prispresset på tjenester, tror jeg ikke sentralbanken ikke vil sette ned styringsrenten i juni, sier Schauman.
Tjenesteveksten har hardnakket holdt seg på 4,0 prosent siden november, selv om den totale inflasjonen avtok til 2,4 prosent i november.
Ifølge den europeiske sentralbankens prisstabilitetsmål skal inflasjonen være to prosent på mellomlang sikt.
Skur For to uker siden antydet sentralbanken at den ville senke styringsrentene i juni dersom det ikke skjedde noe overraskende.
Styringsrenten, det vil si innskuddsrenten til forretningsbanker, har aldri vært så høy, altså på 4,00 prosent, som den er i dag. Dette er risikabelt når økonomien er svak.
Når rentene er høye, avtar den økonomiske veksten fordi finansieringskostnadene til husholdninger og bedrifter øker. Dette reduserer igjen forbruk og investeringer.
Å lempe pengepolitikken vil derfor være egnet til å styrke spirende økonomisk vekst. Finansmarkedene anser det som svært sannsynlig at sentralbanken senker styringsrentene med 0,25 prosentpoeng 6. juni.
