«Finland og Spania kan sitte på sin billige elektrisitet og håpe at investeringer kommer inn», sier strømmarkedsforskeren Georg Zachmann sier.
Zachmann har nettopp holdt en presentasjon på Energiindustriens EU-dag i Helsingfors. Temaet var en rapport nylig publisert av Zachmanns arbeidsgiver, Bruegel Research Institute.
Den forklarer hvorfor det europeiske elektrisitetsmarkedet bør forenes ved reell handling og forlate spesielle nasjonale ordninger.
Etter energikrisen har mange land begynt å sikre sterkere nasjonal selvforsyning med elektrisitet. Slik er det også i Finland.
Ifølge Zachmann truer det med å ødelegge den effektive funksjonen til strømmarkedet – og med det i verste fall hele den grønne omstillingen.
Grønne industriinvesteringer omfavnet av Finland kan også være på spill.
Dersom elektrisiteten fløt fritt mellom land og investeringene ble styrt sentralt, ville besparelsene ifølge Bruegels rapport beregnet på nivå med hele EU i milliarder av euro årlig. I gjennomsnitt ville strømprisen vært klart lavere enn i dag.
Vi hadde ikke råd til å sløse, for elektrifisering krever i alle fall massive investeringer.
««Nå er fordelen om det er land, sol og vind».
Det meste besparelser ville komme fra å bygge fornybar elektrisitetsproduksjon der det er relativt mest lønnsomt. Solcellepaneler produserer dobbelt så mye strøm i Spania som i Finland, sier Zachmann som et eksempel.
I Finland får man derimot flere fordeler fra vindturbiner enn nesten noe annet sted i Europa. Det ville være en felles fordel om billig fornybar elektrisitet produsert i Finland og Spania strømmet fritt over hele Europa.
Det ville kreve flere overføringsforbindelser og å forlate nasjonale støttemekanismer som forvrenger markedet.
For finner for energiselskaper ville et større og mer komplett marked gjøre det. En bedre pris ville oppnås for elektrisiteten produsert i Finland, og investeringene ville være mer lønnsomme.
Men i samfunnet forøvrig er tanken om at finsk vindkraftelektrisitet skulle flyte til industriell bruk i sentraleuropeiske land, som Zachmanns hjemland Tyskland, mer fremmed.
I Finland håper man at billig strøm vil trekke fabrikker som produserer grønt hydrogen og industri som utnytter hydrogen til Finland. Elektrisiteten ville derfor her foredles til eksportprodukter med høyere merverdi.
En supermakt av grønn industri høres mye bedre ut enn å fungere som dynamo i Sentral-Europa.
Er det er drømmen om en grønn industri realistisk? I følge Zachmann er brikkene teoretisk sett på Finlands side.
«Elektrisitet er den nye oljen. Det vil bygges mye på det når vi bryter opp fra kull. For eksempel vil transport og oppvarming i stor grad være basert på elektrisitet i fremtiden.»
Konsentrasjoner av tungindustri i Europa oppsto for hundre år siden rundt kullforekomster.
«Nå er fordelen om det er land, sol og vind. Det er mulig de også vil tiltrekke seg industri som bruker mye energi.»
Det er spesielt land og sol i Spania. Det er mye land og vind i Finland. Elektrisitetsproduksjonen i begge land vokser raskt.
Men etter Zachmanns mening er det største spørsmålstegnet knyttet til hvor denne fornybare elektrisiteten til slutt skal forbrukes i Europa. Han tror ikke det stedet nødvendigvis er Finland.
«Investorer bekymrer seg for at likviditeten i det (finske) markedet er så lav at prisen vil stige umiddelbart dersom én stor strømbruker kobles til nettet. Integrering med andre lands nettverk vil hjelpe saken, sier han.
Det er andre grunner til skepsis.
«I teorien ville det være fornuftig at det grønne stålet ble laget her i nærheten av strømproduksjonen og fraktet til den tyske bilindustrien. I praksis støtter imidlertid Tyskland sin stålindustri slik at det produseres stål der, sier han.
Både Tyskland og Frankrike støtter sine industrier som bruker mye strøm med summer det er umulig for Finland å konkurrere med.
— Å produsere hydrogen her til relativt høye kostnader og frakte det herfra er i hvert fall neppe lønnsomt, fordi overføringskostnadene er høye og overføringsforbindelser bør bygges.
«Uten subsidier vil det ikke bli bygget reservekraftverk.
ZachmanniN ifølge Finland i alle fall fordeler av å forbedre overføringsforbindelsene til Estland og Sverige og derigjennom til Sentral-Europa.
Overføringsforbindelser sikrer tilgjengeligheten av strøm og utjevner prisene. Selv om gassmangelen i Tyskland under energikrisen økte prisene kraftig også i Finland, gir forbindelsene generelt stabilitet.
Energikrisen fikk fortsatt nesten alle land til å se etter nasjonale løsninger for å sikre stabiliteten i strømsystemet og prisene. Du tør ikke stole på strømmarkedet, som er avhengig av markedsetterspørsel og produksjon.
i Finland Tradisjonelt har markedet fått tillit til å balansere situasjonen i stedet for situasjonen. Den kraftige økningen i vindkraft har endret mønsteret, og nå planlegges en såkalt kapasitetsmekanisme også i Finland.
Det vil gi reservekraft for de øyeblikkene når strømforbruket er høyt og det er mangel på produksjon av en eller annen grunn.
Uten subsidier blir det ikke bygget reservekraftverk, fordi de praktisk talt står som tomme panter en stor del av tiden. Det ville selvsagt vært billigere om det naturlig nok kom fleksibelt forbruk inn i nettet.
Zachmanns og ifølge Bruegels forskere vil det være rimelig å bygge en eventuell reservestyrke slik at også utenlandske aktører kan delta i anbudet.
– Hvis ledig kapasitet bygges sammen, kan rundt 20 prosent av kostnadene spares, sier Zachmann.
Men hva om overføringsforbindelsene blir brutt, som nå mellom Finland og Estland? Det kan være vanskelig å stole på en reservestyrke i utlandet når et skips anker har falt i Østersjøen det siste året og andre uvanlige ting skjer.
«Ja, nye sikkerhetsspørsmål må vies oppmerksomhet.»
