Den høyeste president for retten Tatu Leppänen anser det som synd at det ikke foreligger et lovforslag om å styrke domstolenes uavhengighet i grunnloven i denne valgperioden.
«Jeg håpet selvfølgelig at et slikt reformprosjekt skulle gå raskt og bli realisert så fort som mulig. Det er litt skuffende at det ser ut til å ta lengre tid enn opprinnelig planlagt. Det er et minus, sier Leppänen.
— Men det viktigste er at saken går videre.
Leppänen sier at han med «opprinnelig planlagt» viser til det faktum at i henhold til beslutningen om å sette ned arbeidsgruppen til Justisdepartementet som ble opprettet forrige periode, måtte uavhengighetsvurderingen være fullført innen februar 2025. Da gruppen ble opprettet, sier Leppänen at han tolket det slik at formålet var å bidra til å lage lovforslaget denne valgperioden.
HS sa mandag at lovgivningen som nedfeller domstolenes og påtalemyndighetens uavhengighet i grunnloven ikke vil gå videre i denne valgperioden.
Dermed vil reformen trolig kunne gjennomføres i valgperioden som starter i 2031. Dersom grunnloven endres, skal det som regel innhentes vedtak fra to parlament.
Trenger fornyelse bakgrunnen er utbredt bekymring i Europa for utviklingen av Ungarn og Polen. For eksempel er lignende reformer i Sverige og Norge allerede langt fremme.
– Vi har ikke hatt noen praktiske problemer. Men å sikre domstolenes uavhengighet i grunnlovens bokstav er viktig, i tilfelle verden blir mer turbulent», sier Leppänen.
Selv om Polen eller Ungarn ikke er i sikte i Finland for øyeblikket, kan ikke saken behandles uforsiktig.
«Brannforsikring er bedre å tegne i godt vær».
av HS nyhetene rapporterte at justisministeren Leena Meri (ps) hadde grepet inn i arbeidet til Justisdepartementets arbeidsgruppe som behandler rettsvesenets uavhengighet.
Arbeidsgruppen ble nedsatt i januar. Den ble satt av en annen såkalt hovedarbeidsgruppe, nedsatt allerede i forrige regjeringsperiode.
I henhold til etableringsvedtaket måtte arbeidsgruppen som behandler uavhengighet skrive sitt forslag i form av et lovforslag. I februar endret justisminister Meri mandatet slik at arbeidsgruppen skriver sitt forslag i et lettere format, det vil si i form av et notat.
Allerede før dette var arbeidsgruppens frist forlenget til utgangen av 2026, noe som i praksis gjorde at det eventuelle lovforslaget ikke en gang ville rekke å behandles i denne valgperioden.
I regjeringsprogrammet det er ingen omtale av utstedelse av et regjeringsforslag om rettsvesenets uavhengighet. Vedtaket om å sette ned hovedarbeidsgruppen taler heller ikke direkte om regjeringens forslag.
KKO-president Leppänen tror ikke at arbeidsgruppen ville ha tråkket regjeringen på tærne dersom den hadde skrevet sitt forslag i form av et lovforslag. Leppänen tilhører ikke noen av arbeidsgruppene.
«Jeg har ikke tenkt at formen i seg selv er avgjørende, men hvordan prosjektene skrider frem. Dersom forslaget er i form av et regjeringsforslag, så er det allerede videre utarbeidet. Men det er uansett kun en arbeidsgruppes forslag, som går til videre forberedelse, meningsrunde og så videre.»
Al selv støttet at regjeringen ville ha laget et lovforslag allerede i denne valgperioden.
Regjeringen har imidlertid ikke politisk vilje til dette, noe som er begrunnet med ønsket om å gjøre arbeidet knyttet til å endre grunnloven med omhu.
«Jo lenger arbeidsgruppefasen går, jo lenger går de mulige lovendringene. Hvis startfasen går raskt, vil prosjektet bli ferdig raskere. Men å endre grunnloven tar tid», sier Leppänen.
Si Etterforskningsarbeidet med å ivareta rettsstatens uavhengighet, som ble satt i gang under regjeringen Marin (sd), ble satt i gang av presidenten for Høyesterett. Kari Kuusiniemi fra utgangen for et par år siden. Kuusiniemi sa at selv i Finland må vi være forberedt på at makthaverne vil angripe rettsstatens prinsipper i fremtiden.
I et intervju med HS Kuusiniemi fortalte at han våknet til å tenke på bærekraften av domstolenes uavhengighet i 2018, da formannen for den svenske høyeste förvaltningsdomstolen gjorde oppmerksom på at uavhengigheten til domstolene i Sverige og Finland ikke har blitt forsvarlig beskyttet i grunnloven. .
Kuusiniemi er enig med Leppänen i at forberedelser må gjøres i skjermet vær. Kuusiniemi skulle også gjerne sett at lovforslaget ble fremmet allerede denne regjeringsperioden, men han ser ikke noe «brennende haster» i saken.
«Det viktige er at lovarbeidet er satt i gang. Den må til mål. Saken er sterkt på den sosiale agendaen, og det er veldig bra.»
I offentligheten det har vært diskutert hva som er embetsverkets rolle og hvilken rolle politiske beslutningstakere har i sentrale reformer. Kuusiniemi sier at politiske beslutningstakere alltid har ansvaret for lovverket og dets form. De har også siste ordet.
– Å endre grunnloven er selvfølgelig alltid en politisk sak, sier Kuusiniemi.
«Spørsmålet om domstolenes uavhengighet er imidlertid så sentralt i tredelingen av regjeringsmakten at det rettssikkerhetsmessig er hensiktsmessig å ivareta det. Sånn sett er det ikke et politisk spørsmål.»
HS sa også mandag at justisminister Meri hadde endret mandatet til arbeidsgruppen slik at undersøkelsen av Grunnlovens artikkel 106 ble fjernet. Begrunnelsen var at dette ikke ble tolket som en del av arbeidsgruppens mandat.
Saken er ikke omtalt i regjeringsprogrammet, men ifølge HS opplysninger ble det i regjeringsforhandlingene avtalt at seksjonen ikke skulle åpnes.
Etter paragrafen skal retten ikke anvende loven dersom den mener at den bør anvendes i det åpenbare i motsetning med grunnloven. Nå var spørsmålet om det ville være nok med en lov i motsetning med grunnloven.
Særlig koalisjonen har gått sterkt imot åpningen av seksjonen. Det har vært fryktet at det vil føre til svekkelse av posisjonen til parlamentets grunnlovskomité og overdreven tolkningsmakt til domstolene.
De overordnede domstolenes presidenter går inn for å åpne seksjonen. Ingen av dem ser imidlertid på endringen eller å ikke gjøre den som veldig dramatisk. Dagens system fungerer bra.
KKOs Leppänen sier han støtter å åpne seksjonen hovedsakelig av prinsipielle årsaker. Altså fordi det ikke ville være grunn til å vurdere en økt terskel ved den etterfølgende kontrollen av grunnloven.
«Jeg kjører ikke dette på noen måte, men jeg synes det er noe verdt å se nærmere på.»
KHOs Kuusiniemi minner om at selv for øyeblikket ikke domstolene anvender nasjonal rett uten økt terskel dersom det er i strid med EU-retten. I praksis gjøres det samme med den europeiske menneskerettighetskonvensjonen, sier Kuusiniemi. Slik sett står den finske grunnloven i en svakere stilling enn EU-retten og folkeretten.
Al understreker at i det finske systemet er og bør hovedfokuset være på forhåndskontrollen av Grunnlovskomiteen.
Domstoler supplerer det i konkrete saker. Leppänen sier at Grunnlovsutvalget ikke kan ta presist stilling til praktiske situasjoner som oppstår senere, det lager mer abstrakt lovverk.
Leppänen tror ikke at åpning av paragrafen vil føre til en rettsstat.
«Det er vanskelig for meg å se disse bekymringene. Finland har en veldig forsiktig dommerkultur, jeg tror ikke at det kan forekomme utskeielser.»
Kuusiniemi sier at han anser frykt som «forståelig på en bestemt måte».
«Men jeg tror virkelig ikke at de finske domstolene vil saksøke lovgiveren. Tvert imot sies det noen ganger at vi er for lojale mot loven.»
