Regjeringen av bakgrunnsnotatet om sparevedtak kommer det frem at Kunnskaps- og kulturdepartementet har foreslått et kutt på nesten en halv milliard euro til fagopplæringen.
Forslaget gikk ikke gjennom. Regjeringen kuttet i fagopplæringen til slutt hundre millioner euro.
Det offisielle forslaget til Kunnskapsdepartementet ville betydd over 20 prosent kutt i fagopplæringen, selv om regjeringen har forsøkt å sikre at utdanningen ikke blir reddet.
Bevilgningene til yrkesfaglig utdanning er på rundt 2,1 milliarder euro i år.
Notatet ble offentlig da Finansdepartementet publiserte bakgrunnsmaterialet om innstrammingsforhandlingene torsdag.
Noen andre departementer, med unntak av Finansdepartementet, kom ikke en gang et eneste stort spareforslag i løpet av våren for forhandlerne og Finansdepartementet, som var ute etter innsparinger på et par milliarder euro.
av HS ifølge informasjonen basert på notatet la Finansdepartementet frem et kutt på 322 millioner euro til yrkesopplæringen. Under forhandlingene som startet i februar smeltet det ned til 200 millioner euro, noe koalisjonen og Basisfinnene var klare til å akseptere.
Rkp, hvis formann kjempet mest mot kuttet Anna-Maja Henriksson fungerer som kunnskapsminister.
Undervisning- og ifølge notatet som Kulturdepartementet har sendt til Finansdepartementet, skulle kuttet vært gjennomført slik at det neste år tas 145 millioner euro fra fag- og spesialisert fagopplæring og hundre millioner euro fra grunnleggende fagopplæring.
Innen 2027 ville andelen yrkesfaglig utdanning ha økt til 300 millioner euro, i så fall ville den totale innsparingen økt til 445 millioner euro.
Sparetiltakene burde ifølge departementet vært rettet mot faglige og spesialiserte yrkesfaglige grader av kortere varighet.
«Antallet studenter på yrkesfaglige og spesialiserte yrkesfag reduseres så raskt som mulig med cirka 14.000 studenter», heter det i departementets notat til Finansdepartementet.
Etter forslaget skulle 200 millioner euro av innsparingene ha blitt overført til høyere utdanning i 2028, så den totale innsparingen i siste regjeringsperiode ville vært 245 millioner euro.
Dette ville ha økt antallet universitetsstartere med 8 300 fra og med 2025.
Departement begrunner spareforslaget sitt med at bevilgningene til yrkesfaglig videregående opplæring har økt betydelig.
Utgiftene til utdanningsnivå var om lag 0,23 prosent av bruttonasjonalproduktet i 1990 og om lag 0,73 prosent av bruttonasjonalproduktet i 2020. Utgiftene til generell utdanning og universitetsutdanning har gått ned i forhold til bruttonasjonalproduktet i tilsvarende periode.
«Kompetansebehovet i arbeidsmarkedet har utviklet seg sterkt de siste 30 årene, da det i utgangspunktet skal være mulig å organisere tilbudet av fagutdanning tilsvarende arbeidsbehovet med ressurser tilsvarende nivået i 1990», heter det i notatet. .
«Forutsatt på denne måten ville videregående yrkesutdanning ha potensial til å redusere utgiftene med ca. 68,5 prosent, noe som i referanseåret 2020 ville ha betydd ca. 1.260 millioner euro i lavere realiserte utgiftsnivåer.»
Fagutdanningsdepartementet tviler imidlertid på om det er mulig å redusere finansieringen av fagskoleutdanningen til under halvparten av dagens beløp.
I notatet heter det at yrkesopplæringen har utvidet seg spesielt blant voksne, så sammenligningen med 1990 «overvurderer trolig innsparingspotensialet».
