FORENTE NASJONER — Nesten 282 millioner mennesker i 59 land led av akutt sult i 2023, med krigsherjede Gaza som territoriet med det største antallet mennesker som står overfor hungersnød, ifølge Global Report on Food Crises som ble utgitt onsdag.
FN-rapporten sa at 24 millioner flere mennesker sto overfor en akutt mangel på mat enn i 2022, på grunn av den kraftige forverringen av matsikkerheten, spesielt i Gazastripen og Sudan. Antall nasjoner med matkriser som overvåkes er også utvidet.
Máximo Torero, sjeføkonom for FNs mat- og landbruksorganisasjon, sa at 705 000 mennesker i fem land er på fase 5, det høyeste nivået, på en sultskala bestemt av internasjonale eksperter – det høyeste tallet siden den globale rapporten startet i 2016 og firedobles tallet det året.
Over 80 % av de som står overfor overhengende hungersnød – 577 000 mennesker – var i Gaza, sa han. Sør-Sudan, Burkina Faso, Somalia og Mali er hver for seg mange tusen som også møter katastrofal sult.
I følge rapportens fremtidsutsikter anslås rundt 1,1 millioner mennesker i Gaza, der Israel-Hamas-krigen nå er inne i sin syvende måned, og 79 000 i Sør-Sudan å være i fase 5 og møte hungersnød innen juli.
Den sa at konflikten også vil fortsette å drive matusikkerhet i Haiti, der gjenger kontrollerer store deler av hovedstaden.
I tillegg, mens El Nino-fenomenet toppet seg tidlig i 2024, «kan dets fulle innvirkning på matsikkerhet – inkludert flom og dårlig regn i deler av Øst-Afrika og tørke i Sør-Afrika, spesielt Malawi, Zambia og Zimbabwe – manifestere seg gjennom året. .»
FNs generalsekretær Antonio Guterres kalte rapporten «et navn på menneskelige svikt», og at «i en verden av overflod sulter barn i hjel».
«Konfliktene som har brøt ut de siste 12 månedene forverret en alvorlig global situasjon,» skrev han i rapportens forord.
Guterres fremhevet konflikten på Gazastripen, ettersom enklaven har det høyeste antallet mennesker som møter katastrofal sult. Det er også den år gamle konflikten i Sudan, som har skapt verdens største interne fordrivelseskrise «med grufulle konsekvenser for sult og ernæring,» la han til.
I følge rapporten står over 36 millioner mennesker i 39 land og territorier overfor en akutt sultnødsituasjon, et skritt under hungersnødnivået i fase 4, med mer enn en tredjedel i Sudan og Afghanistan. Det er en økning på en million mennesker fra 2022, heter det i rapporten.
Arif Husain, FNs verdens matvareprograms sjeføkonom, sa hvert år siden 2016 at antallet mennesker som er akutt matusikre har økt, og at de nå er mer enn dobbelt så mange som før COVID-19-pandemien.
Mens rapporten ser på 59 land, sa han at målet er å få data fra 73 land der det er mennesker som er akutt matusikre.
Generalsekretær Guterres ba om en snarlig reaksjon på rapportens funn som tar for seg de underliggende årsakene til akutt sult og underernæring samtidig som de transformerer systemene som leverer mat. Finansieringen holder heller ikke tritt med behovene, understreket han.
«Vi må ha finansieringen, og vi må også ha tilgangen,» sa WFPs Husain, og understreket at både «går hånd i hånd» og er avgjørende for å takle akutt matusikkerhet.
Rapporten er flaggskippublikasjonen til Food Security Information Network og er basert på et samarbeid mellom 16 partnere, inkludert FN-byråer, regionale og multinasjonale organer, EU, US Agency for International Development, tekniske organisasjoner og andre.
