LAGOS, Nigeria — Da et lite antall tilfeller av lokalt overført malaria ble funnet i USA i fjor, var det en påminnelse om at klimaendringer gjenoppliver eller migrerer trusselen fra enkelte sykdommer. Men over hele det afrikanske kontinentet har malaria aldri forlatt, drept eller sykeliggjort millioner av mennesker.
Ta Funmilayo Kotun, en 66 år gammel bosatt i Makoko, et uformelt nabolag i Lagos by i Nigeria. Dammene med skittent vann gir gunstige avlsforhold for malariaspredende mygg. Kotun har ikke råd til insektmiddelbehandlede sengenett som koster mellom $7 og $21 hver, langt mindre antimalariamedisiner eller behandling.
For verdens malariadag på torsdag, her er det du trenger å vite om situasjonen i Afrika:
Malariaparasitten sprer seg stort sett til mennesker via infiserte mygg og kan forårsake symptomer som feber, hodepine og frysninger. Det rammer hovedsakelig barn under 5 år og gravide kvinner. Vaksineinnsats er fortsatt i tidlige stadier: Kamerun ble i år det første landet som rutinemessig ga barn en ny malariavaksine, som bare er omtrent 30 % effektiv og ikke stopper overføring. En annen vaksine ble nylig godkjent.
Tilfeller av resistens mot malariamedisiner og insektmidler øker, mens finansiering fra myndigheter og givere til innovasjon avtar.
Levekår spiller en rolle, med overfylte nabolag, stillestående vann, dårlige sanitærforhold og mangel på tilgang til behandlings- og forebyggende materiell er problemer i mange områder. Og en invasiv myggart som tidligere ble sett hovedsakelig i India og Persiabukta er en ny bekymring.
Globalt øker malariatilfellene. Infeksjonene økte fra 233 millioner i 2019 til 249 millioner i 85 land i 2022. Malariadødsfall steg fra 576 000 i 2019 til 608 000 i 2022, ifølge Verdens helseorganisasjon.
Av de 12 landene som bærer rundt 70 % av den globale byrden av malaria, er 11 i Afrika og det andre er India. Barn under 5 år utgjorde 80 % av de 580 000 malariadødsfallene registrert i Afrika i 2022.
Kampen mot malaria så noen fremskritt på områder som raske diagnostiske tester, vaksiner og nye sengenett ment å motvirke resistens mot insektmidler, men COVID-19-pandemien og et skifte i fokus og finansiering satte tilbake innsatsen.
En studie publisert i Tropical Medicine and Infectious Disease i fjor sa at covid-19-induserte nedstengninger førte til forstyrrelser ved 30 % av helsetjenester på landsbygda over hele Afrika. Malariatilfellene begynte å øke igjen, og brøt en nedadgående trend mellom 2000 og 2019.
Den nedadgående trenden kan snart komme tilbake, ifølge WHO.
Afrika er «i den skarpe enden av klimaendringene», og den økende hyppigheten av ekstreme værhendelser forårsaker kaos i arbeidet med å bekjempe malaria i lav- og mellominntektsregioner, Peter Sands, administrerende direktør for Global Fund to Fight AIDS, Tuberkulose og malaria, advart i desember.
I 2023 inkluderte WHOs verdensmalariarapport for første gang et kapittel om sammenhengen mellom malaria og klimaendringer, og fremhevet dens betydning som en potensiell risikomultiplikator. Forskere bekymrer seg for at mennesker som bodde i områder som en gang var ugjestmilde for mygg, inkludert bakkene til Kilimanjaro-fjellet og fjellene i det østlige Etiopia, kan bli utsatt.
I Zimbabwe, som har registrert noen av sine varmeste dager på flere tiår, har overføringsperioder for malaria forlenget i noen distrikter, «og dette skiftet har blitt tilskrevet klimaendringer,» sa Dr. Precious Andifasi, en teknisk offiser for malaria i WHO i Zimbabwe.
___
Mutsaka rapporterte fra Harare, Zimbabwe.
___
Associated Press mottar økonomisk støtte til global helse- og utviklingsdekning i Afrika fra lovforslaget & Melinda Gates Foundation Trust. AP er eneansvarlig for alt innhold. Finn APs standarder for arbeid med filantropier, en liste over støttespillere og finansierte dekningsområder på AP.org.
