Lidl gjorde sin egen prissammenligning og annonserer seg som den billigste matbutikken i Finland.
Lidl har tidligere år fungert som en pådriver for priskonkurransen til butikkjedene.
Bransjeanalytikeren mener det nå ville være et godt tidspunkt for butikkene å senke prisene.
Dagligvarebutikk Torsdag publiserte Lidl en prissammenligning laget av seg selv, og selskapet hevder at det er den billigste dagligvarebutikken i syv store byer i Finland.
Erklærte Lidl en slags priskrig med overtakelsen?
«Sannsynligvis er det i det minste et selskap som skal dit,» sier en bransjeanalytiker Arhi Kivilahti fra Ada Insights.
«Bransjen har nok ventet siden inflasjonen begynte å galoppere, når Lidl skal gjøre noe. I andre land har Lidl vokst betydelig bedre enn i Finland.»
I fjor gikk Lidls andel av dagligvaremarkedet i Finland ned med 0,2 prosentpoeng til 9,6 prosent. S Groups markedsandel som eneste handelsgruppe økte med 1,3 prosentpoeng til 48,3 prosent.
Ifølge Kivilahti er fallet i Lidls markedsandel litt av en overraskelse, da selskapets styrke, billige priser, har blitt fremhevet de siste årene da inflasjonen raste. Samtidig har Lidl vokst i andre land.
På den andre siden I Finland er den tyske kjeden allerede en stor aktør og gjør gode resultater. Lidls lønnsomhet i Finland er bedre enn Lidls butikker i verden i gjennomsnitt. I Finland når driftsresultatprosenten 5,1 prosent.
«Fra Tysklands ståsted kan man tenke seg at Finland er en gås som legger gullegg. For eksempel går Lidl i Sverige med underskudd og markedsandelen er rundt seks prosent.»
Lidl har uttalt at målet er å øke markedsandelen i Finland. Ifølge Kivilahti ville Lidl ha forutsetninger for å vokse seg til en større aktør enn den er nå.
«Det er imidlertid den største dagligvarekjeden i Europa. De har et lite utvalg og de er i stand til å kjøpe produkter veldig effektivt, men de har tydelig fulgt markedet.»
Den siste tiden har vi sett en liten oppvåkning for å ta markedsandeler, det vitner for eksempel om Lidls reform ved årsskiftet lojalitetsprogram.
Kivilahti ifølge, nå ville være et flott tidspunkt for dagligvarebutikker å begynne å konkurrere om kundene ved å senke prisene. Han forteller at situasjonen er litt lik da S-gruppen startet sin «billigningskampanje».
I begynnelsen av 2015 startet S-gruppen en omfattende markedsføringskampanje der de annonserte at de hadde redusert prisene på tusenvis av produkter ved å kalle operasjonen «billiggjøring».
«Prisen på mat går ikke så mye opp, men kanskje til og med ned. Det kan åpne et attraktivt vindu for noen å presse prisene ned, sier Kivilahti.
«Konkurransesituasjonen i dagligvarehandelen ser også bedre ut enn i andre bransjer. Salgsvolumene vokser mer enn inflasjonen, i så fall kan du tenke deg at noen ville begynne å senke prisene mer aggressivt.»
I følge Statistisk sentralbyrås april-data har prisen på mat falt med mer enn to prosent fra toppen i mars 2023. Siden oktober i fjor har endringene i indeksen etter priser vært veldig små.
I fortiden år har Lidl fungert som en av driverne for priskonkurranse mellom butikkjedene.
– Lidls raske vekst på 2010-tallet hadde betydning for at S-gruppen begynte å redusere prisene veldig kraftig på den tiden, sier Kivilahti.
Ifølge Kivilahti stoppet Lidls sprang S Groups tiår lange vekst i markedsandeler på den tiden.
«I årevis var S Groups vekst i markedsandeler nær null. Lidl irriterte dem på en eller annen måte til det (priskonkurranse).»
««Det at noen ville kunne konkurrere med S- og K-gruppen med et butikknett er en veldig lang og kostbar vei.»
De, det er imidlertid vanskelig å vurdere hva slags effekt Lidl har hatt på prisene generelt.
Ser man saken fra for eksempel butikkens lønnsomhet, har lønnsomheten til Lidls andre konkurrent, Kesko Ruokakauppa, bare økt siden den tyske kjeden kom til Finland i 2002, påpeker Kivilahti. I praksis har det blitt igjen mer profitt fra salg av mat.
«Selvfølgelig er markedet konsentrert samtidig. Da Lidl kom til Finland var Keskos og S-gruppens samlede markedsandel over 60 prosent, mens den nå allerede er på 83 prosent.»
Kivilahti anser ankomsten av en annen Ruokakaupa-konkurrent til Finland som realistisk. En stor del av problemet er at matgrossisten i Finland er i hendene på eksisterende operatører. Det gjør driften av dagligvarebutikker utenfor K- og S-gruppene mye mer utfordrende. For det andre er det allerede et stort antall butikker i Finland.
«Det at noen ville kunne konkurrere med S- og K-gruppen med et butikknett er en veldig lang og kostbar vei.»
