87 % av Business Finlands innovasjonsmidler går til prosjekter ledet av menn.
Andelen av søknader underskrevet av kvinner har vært rundt 20 % de siste årene.
Den mindre andelen kvinner i innovasjonsvirksomhet er et problem for økonomisk vekst og produktivitetsutvikling.
Vi har ligget etter for eksempel Sverige når det gjelder digitalisering av tjenestesektorer.
Den største delen Innovasjonstilskuddene Business Finland deler ut går til prosjekter ledet av menn, ifølge statens innovasjonsfinansiors egen statistikk.
Business Finlands administrerende direktør Nina Coppola Jeg synes statistikken burde være en vekker.
– Når nasjonaløkonomien stagnerer og produktiviteten er svak, vil det være viktig for kvinner å fokusere mer på å reformere næringslivet, sier hun.
På flere år Omtrent 87 prosent av Business Finlands innovasjonsmidler for 2016–2022 ble tildelt prosjekter ledet av menn.
Det samme fenomenet kan sees i finansieringen mottatt fra private equity-investorer. Kvinneandelen er liten.
Business Finlands statistikk viser også at andelen søknader underskrevet av kvinner har vært rundt 20 prosent de siste årene. Deres andel av det mottatte støttebeløpet er imidlertid bare rundt 13 prosent.
«Suksessraten for søknader er den samme, men kvinner søker om mindre beløp. Kanskje kvinner er mer beskjedne her», sier Kopola.
Også Statens økonomiske forskningssenter (VATT) har rettet oppmerksomheten mot fenomenet. I en studie publisert på slutten av fjoråret anså VATT statistikken som et problem: innovasjonsfinansiering er spesielt rettet mot industriell og teknologisk utvikling.
Innovasjoner i tjenesteytende næringer, offentlig sektor og andre felt som er typiske for kvinner, utelates. Ifølge VATTs forskning veileder den sosiale bakgrunnen innovatører til å utvikle oppfinnelser som er viktige for deres egen jevnaldrende gruppe.
Situasjonen fører blant annet til at de aller fleste nye produkter er utviklet for menn, og menns levestandard kan bli høyere som følge av dette.
Den mindre andelen kvinner i innovasjonsaktiviteten og finansieringen av den er også et problem for økonomisk vekst og produktivitetsutvikling. Når en stor andel dyktige kvinner ikke havner i bransjen, brukes ikke de beste talentene til innovasjon. Ifølge VATT bremser dette produktivitetsveksten.
Coppola Ifølge Business Finland er kvinneandelen høyest i søknader innen helse- og utdanningssektoren. 45 prosent av søknadene i helsesektoren kom fra kvinner.
Spesielt innen tjenester vil det være mulig å drastisk forbedre produktiviteten med nye innovasjoner.
– Vi har ligget etter for eksempel Sverige i digitaliseringen av tjenestesektorer, sier Kopola.
Coppola har heller ingen enkeltoppskrift eller popkunst for å endre situasjonen. Det er delvis et mysterium hvorfor det er en så sterk kjønnsdeling på utdanningsfeltene i Finland, selv om samfunnet, i hvert fall i teorien, skaper noenlunde like vilkår for utdanning.
Det nye foreldrepermisjonssystemet er et steg mot større likestilling også i barneomsorgen.
«Fortsatt kvinner søker fortsatt ikke engang lederstillinger i like stor grad. Eller sett deg selv i en posisjon til å kommersialisere oppfinnelsene dine og starte et nytt selskap. Er det noe i strukturene som holder kvinner tilbake?»
Kan det være at innovasjoner i Finland tradisjonelt har vært ansett som relatert til teknologi? Et genialt nytt digitalt tjenestekonsept er ikke like sensitivt forstått som en oppfinnelse som kan ha et stort kommersielt potensial?
«Det kan være slik. Vi er vant til at oppfinnelsen er en slags okse. Det er absolutt slik at kvinners oppfinnelser og suksesshistorier bør bringes mer frem i offentligheten, sier Kopola.
