Iran har enda mer uran et raskt skritt fra våpenkvalitet, sier FN

Wien — Iran har ytterligere økt sitt lager av uran beriket til nesten nivåer av våpengradifølge en konfidensiell rapport mandag fra FNs atomvåpenvakt, den siste i Teherans forsøk på å øve jevnt press på det internasjonale samfunnet.

Iran søker å få opphevet økonomiske sanksjoner på grunn av landets kontroversielle atomprogram i bytte mot å bremse programmet. Programmet – som alle statssaker i Iran – er under veiledning av Irans øverste leder, ayatollah Ali Khamenei, og det vil sannsynligvis ikke endre seg i kjølvannet av forrige ukes helikopterulykke som drepte Irans president og utenriksminister.

Rapporten fra Det internasjonale atomenergibyrået kommer også på bakgrunn av økte spenninger i det bredere Midtøsten over pågående Israel-Hamas-krig. Israel og Iran har gjennomført direkte angrep på hverandres territorium for første gang forrige måned.

Rapporten, sett av flere nyhetsbyråer, sa at per 11. mai har Iran 142,1 kilo (313,2 pund) uran anriket opptil 60 % – en økning på 20,6 kilo (45,4 pund) siden den siste rapporten fra FNs vakthund i Februar. Uran anriket med 60 % renhet er bare et kort, teknisk skritt unna våpenkvalitetsnivåer på 90 %.

Etter IAEAs definisjon er rundt 42 kilo (92,5 pund) uran anriket til 60 % mengden som det er teoretisk mulig å lage ett atomvåpen med – hvis materialet anrikes ytterligere, til 90 %.

Også per 11. mai sier rapporten at Irans samlede lager av anriket uran er på 6201,3 kilo (13671,5 pund), som representerer en økning på 675,8 kilo (1489,8 pund) siden IAEAs forrige rapport.

Iran har hevdet at atomprogrammet kun er for fredelige formål, men IAEA-sjefen, Rafael Mariano Grossi, har tidligere advart om at Teheran har nok uran anriket til nesten våpengradsnivåer til å lage «flere» atombomber hvis de velger å gjøre det. . Han har erkjent at FN-organet ikke kan garantere at ingen av Irans sentrifuger kan ha blitt skrellet bort for hemmelig berikelse.

Irans fortsatte mangel på åpenhet om sitt atomprogram

Spenningen har vokst mellom Iran og IAEA siden 2018, da daværende president Donald Trump ensidig trakk USA fra Teherans atomavtale med verdensmakter. Siden den gang har Iran forlatt alle grenser avtalen satt på programmet og raskt trappet opp berikelsen.

I henhold til den opprinnelige atomavtalen, som ble inngått i 2015, fikk Iran kun anrike uran opp til 3,67 % renhet, opprettholde et lager på rundt 300 kilo og bruke bare helt grunnleggende IR-1 sentrifuger – maskiner som spinner urangass i høy hastighet for anrikning formål.

I 2015-avtalen ble Teheran enige om å begrense anrikning av uran til nivåer som er nødvendige for å generere atomkraft i bytte mot opphevelse av økonomiske sanksjoner. Den gang hadde FN-inspektører i oppgave å overvåke programmet.

Mandagens rapport sa også at Teheran ikke har revurdert september 2023 beslutning om å utestenge IAEA-inspektører fra videre overvåking av sitt atomprogram og la til at de forventer at Iran «gjør det i sammenheng med de pågående konsultasjonene mellom (IAEA)-byrået og Iran.»

I følge rapporten angrer Grossi dypt på Irans beslutning om å utestenge inspektører – og en reversering av denne avgjørelsen er fortsatt viktig for å fullt ut la byrået utføre sine verifikasjonsaktiviteter i Iran effektivt.

Dødsfallene til Irans president Ebrahim Raisi og utenriksminister Hossein Amirabdollahian har utløst en pause i IAEAs samtaler med Teheran om å forbedre samarbeidet, erkjente rapporten.

Før helikopterulykken 19. mai hadde Iran gått med på å holde tekniske forhandlinger med IAEA 20. mai, etter et besøk av Grossi tidligere i måneden. Men disse møtene falt fra hverandre på grunn av krasjet. Iran sendte deretter et brev 21. mai der de sa at deres atomteam ønsker å fortsette diskusjonene i Teheran «på en passende dato som vil bli gjensidig avtalt», heter det i rapporten.

Irans kjernefysiske analyse

Rapporten sa også at Iran fortsatt ikke har gitt svar på IAEAs årelange etterforskning om opprinnelsen og den nåværende plasseringen av menneskeskapte uranpartikler funnet på to steder som Teheran ikke har klart å erklære som potensielle atomanlegg, Varamin og Turquzabad.

Den sa at IAEAs forespørsel må løses, ellers vil byrået «ikke være i stand til å bekrefte riktigheten eller fullstendigheten av Irans erklæringer» under en sikkerhetsavtale mellom Teheran og kjernefysisk vakthund.

Rapporten sa også at det ikke har vært noen fremgang så langt med å installere mer overvåkingsutstyr, inkludert kameraer, fjernet i juni 2022. Siden den gang er de eneste registrerte dataene fra IAEA-kameraer installert på et sentrifugeverksted i byen Isfahan i mai 2023 – selv om Iran ikke har gitt IAEA tilgang til disse dataene.

IAEA sa at IAEA-inspektørene den 21. mai, etter en forsinkelse i april, «betjente kameraene på verkstedene i Isfahan, og dataene de hadde samlet inn siden slutten av desember 2023 ble plassert under separate Agency-segl og iranere segl på lokasjonene. «

Rating
( No ratings yet )
admin/ author of the article
Loading...