Vincenzo De Luca som privat kaller Giorgia Meloni for en «str..za», og Giorgia Meloni som i den mest offentlige sammenhengen som finnes, presenterer den for henne igjen som en peperonata kommer tilbake dagen etter. Dårlig språkbruk i politikken har alltid eksistert, det er forskjellige bøker som stiller opp fornærmelsene til historiens store, fra Saint Francis til Trotsky, som går gjennom Churchill og D’Annunzio, Totò mot Oscar Luigi Scalfaro.
Det er nå et meme, brukt i enhver sammenheng, at «du har ansiktet som c..o» til Roberto Giachetti, adressert til Roberto Speranza, under en brennende PD-forsamling i 2016, foran alle partilederne. Så er det den ærede Massimo Corsaro som, for å forklare betydningen av en vits som oppfattes som antisemitt mot Emanuele Fiano, sier «men jeg ville bare fortelle ham at han er en drittsekk». Francesco Barbato, en langhåret stedfortreder fra Italia dei Valori som i 2012 på Montecitorio, med Gianfranco Fini som ledet sesjonen, ropte: «Jeg sier til dette flertallet på vegne av alle de unge at du har gjort meg forbanna!». Flertallet støttet Monti-regjeringen, men Loden-effekten var allerede i ferd med å falme.
Før vi ankommer utbruddene til Bandecchi, ordfører i Terni med den enkle fornærmelsen, finner vi «Vaffaen» som Beppe Grillo bygde sin bevegelse på, som nådde 33 % av stemmene (så det ser ikke ut til at velgerne er for skandaliserte ved banneordene i politikken), «cogli..ni» som stemmer til venstre i følge Silvio Berlusconi, langfingeren til Umberto Bossi og Daniela Santanchè, banneordene til Alessandro Di Battista under hans (eneste lovgiver), evige Sgarbi som I 40 år har han tvunget TV-«pipere» til utmattende arbeid.
Under den første republikken eksisterte fornærmelsen, men den var enten begrenset til palassene, uten smarttelefoner klare til å ta opp, eller den ble servert med en viss stil. Da Craxi ble spurt om sosialistene hadde ønsket å «skære regjeringen», i 1986, svarte sosialistlederen «den som sier det er en idiot». «Men Den Høyeste sier det.» «Da er han en veldig høy jævel», med henvisning til Venstres leder. MSI Giorgio Almirante, etter en lang antifascistisk invektiv, svarte til den republikanske Oronzo Reale: «Oronzo, så rar du er (pause). Rino Formica som kalte sin regjeringskollega Beniamino Andreatta «comare», som hadde definert ham som «en regnskapsfører fra Bari ekspert på konkurser og konkurser».
Da han gikk tilbake til republikkens morgen, lovet Palmiro Togliatti De Gasperi et «spark i baken» på et rally på Piazza San Giovanni i 1948. Og så siterte Francesco Cossiga, som snakker om italienske parlamentarikere, Churchill: «Da de fortalte ham at det var idioter i parlamentet, svarte han takk og lov, det er et bevis på at vi er et representativt demokrati.»
