Analyse av romteleskopet James Webb avslørte tilstedeværelsen av karbondioksid på Europa, en måne til Jupiter.
Sist torsdag kunngjorde NASA, i en uttalelse, at et team av forskere identifiserte karbondioksid i et bestemt område av Europa, en av Jupiters måner.
Denne månen er en av få verdener i solsystemet som potensielt kan være vertskap for forhold som er egnet for liv. Tidligere forskning har vist at under dens vannholdige isskorpe er et salt hav av flytende vann med en steinete havbunn. Forskere hadde imidlertid ikke klart å bekrefte om dette havet inneholdt de kjemikaliene som er nødvendige for liv, nemlig karbon.
Ved hjelp av data fra NASAs James Webb-romteleskop identifiserte forskere karbondioksid i en bestemt region av Europas isete overflate.
Analysen indikerer at dette karbonet sannsynligvis hadde opprinnelse i hav under overflaten, etter å ha blitt avsatt på en geologisk nyere tidsskala. Denne oppdagelsen har viktige implikasjoner for den potensielle beboeligheten til Europas hav.
«På jorden liker livet kjemisk mangfold – jo mer mangfold, jo bedre. Vi er et karbonbasert liv. Å forstå kjemien til Europas hav vil hjelpe oss å avgjøre om det er fiendtlig innstilt til livet slik vi kjenner det, eller om det kan være et bra sted for livet,» forklarte Geronimo Villanueva fra NASAs Goddard Space Flight Center.
James Webbs oppdagelse indikerer at karbondioksid er mest tallrike i en region som kalles Tara Regioet geologisk ungt område av området kjent som «kaos terreng».
Dette stedet vil ha gjennomgått flere transformasjoner på bakken. Forskere tror at isoverflaten ble brutt, og det var en utveksling av materiale mellom det underjordiske havet og den isete overflaten.
«Tidligere observasjoner fra Hubble-romteleskopet har vist bevis på havavledet salt i Tara Regio,» forklarte Samantha Trumbo fra Cornell University. «Nå ser vi at karbondioksid også er sterkt konsentrert der. Etter vår mening innebærer dette at karbonet sannsynligvis har sin endelige opprinnelse i indre hav.»
Funnene vises i to vitenskapelige artikler, begge publisert i tidsskriftet Vitenskap – tilgjengelig her og her.
