20 kuriositeter om blod. Aspecte fascinerende pe care nu le știai despre sângele uman

Oppdag noen kuriositeter despre sânge pe care nu multe lume le conneci. Știai, de exemplu, că sângele poate să si colori diferente?

Desigur, nå vorbim despre sângele uman, ci despre sângele altor vietăți, cum ar fi caracatițele, calamarii eller păianjenii, care au sângele bluest! Unele specie de viermi marini au sânge fiolett, în timp ce fluturii sau unii górdaci au sângele incolor sau galben-palid. Colora săngelui este determină de pigmentul respirator care sărşirătă transportul oxigenului în celule – în cazul mennesker, acest pigment este hemoglobina (mai precis ionii de fier) ​​care gir fargen rosăma săngelui uman.

Știm căgele este vital, dar ce îl face atent de special? Her er 20 kuriositeter om blod. Pe unele sigur nu le stiai!

Curiosities despre sânge. 50 % av blodet ditt er vann!

  1. Kroppen din sirkulerer mellom 4,3 og 5,6 liter blod, avhengig av alder og kjønn. Det betyr omtrent 6-7% av kroppsvekten.
  2. Når det gjelder en nyfødt, er mengden blod i kroppen omtrent 250 milliliter.
  3. O hemorragi în omsorg tapet av blod overstiger 50% av det totale blodvolumet poate fi mortală.
  4. Sângele hjelper til med å regulere kroppstemperaturen, transportere oksygen og næringsstoffer i organismen og beskytter ikke mot smerte.
  5. Blod består av 4 elementer: plasma, røde blodlegemer, hvite blodlegemer og plakk.
  6. Apa representerer nesten 50 % av menneskelig blod.
  7. Femeile au în generelt mai lite blod enn menn. Iar asta fordi au o masa musculară mai răduzione și mai lăgărate de testosteron, care este asociat cu hemoglobina mai mare. În plus, men nu au menstruatie, deci nu sângerează în écry montre…
  8. Under graviditet kan blodvolumet til gravide øke med 50 % for å «mate» fosteret.
  9. Colorea sângelui uman se skylder ionilor de fier, care colorează hemoglobina în roşu.
  10. Hvert blodkar pumper omtrent 70 ml blod. Inima human bate, în medie, de 70 de or per minutt.
  11. Sângele donat er un termen de valabilitate de doar 42 de zile, motiv pentru care donarea de sânge regulată er så viktig.
  12. Dintr-o punguță cu sânge de ca. 450 ml pot fi salvate 3 vieți. Hvis donezi sânge de 4 or pe an, 12 gode fordeler av o șansă la viède takket sângelui tău.
  13. Sângele donat se reface kvantitativ i 1-2 malm og kvalitativ i 2-3 uker. Nu-ți face griji, corpul tău nu se va resimți pufă donare, pentru că organizul de un «depozit permanent de reserve», de ca. 300-400 ml, brukt i eksepsjonelle situasjoner. Citește aici despre beneficiile donării de sânge.
  14. Blodgrupper ble oppdaget av Karl Landsteiner i 1901. Han mottok Nobelprisen i medisin i 1930 for oppdagelsen og klassifiseringen av blodgrupper etter ABO-systemet.
  15. Det er fire blodgrupper: A, B, AB og O. Fiecker dintre ele poate fi pozitivă sau negativă. AB este receptorul universal (poate primi sânge din orice grupă), în timp ce O negativ este donatorul universal (sângele acestuia poate fi administrat une grupe de sânge).
  16. Hvis en person mottar transfuzii cu o grupă de sânge băităuă, se declanșează o reacție immunițieă ce poate fi fatală.
  17. I Amerika sa 17 % av menneskene som ikke donerer blod at «de har aldri tenkt på dette», mens 15 % sa at de er for opptatt. På den annen side er hovedmotivet for å gi blod «de ai ajuta pe alții».
  18. Țânțarii foretrekker folk med grupa de sânge O.
  19. Sângele uman inneholder aur! Nu mult, ci ca. 0,2 milligram.
  20. Când stai la soare, pressa săngelui scade, la fel și riski de apariție a eventitelor cardiovasculare (infarkt, cerebral vaskulær ulykke). Men nå te expune prea mult timp la soarele puicant, riști să face cancer de piele.
Rating
( No ratings yet )
admin/ author of the article
Loading...