Vi hadde nok alle hendelser som preget oss i barndommen og noen følger oss nok i voksen alder, uten at vi er klar over det.
Foreldre er de som ofte skaper frykt hos barn og ubevisst skaper traumer for de små. Et forlatt barn vil for eksempel være redd for ensomhet, vil leve i voksen alder med følelsen av at han ikke blir støttet og at han når som helst kan bli forlatt eller avvist av de han har vokst til å bry seg veldig mye om. «Ethvert traume har langsiktige konsekvenser. Per dens definisjon bringer traumer ukontrollerbare følelser, ekstremt smertefulle overflødige minner, manglende evne til å akseptere fortiden og komme over det som skjedde. Traumer er dessverre en hendelse fra fortiden som personen kan bære med seg hele livet, spesielt hvis han ikke vet og ikke finner måter å akseptere og gå videre», understreker psykoterapeut Lena Rusti.
Ydmykelse senker selvtilliten
Personer som ble utsatt for verbal vold i barndommen er utsatt for relasjonsproblemer som voksne. Hvis de ble fornærmet eller ofte ble fortalt i barndommen at de ikke kan klare seg selv, at de ikke oppfører seg som de burde eller ikke tror, er det mulig at de mangler tillit til sin egen styrke og har en avhengig personlighet. Det er også mulighet for at disse menneskene blir egoistiske, manifesterer seg på en tyrannisk måte ut fra ønsket om å forsvare seg og forhindre mulig ydmykelse fra de rundt dem. Psykoterapeut Lena Rusti forklarer: «Traumer påvirker måten vi bygger vårt bilde av verden og andre på, vår evne til å stole på andre, til å involvere oss selv følelsesmessig. Som et resultat kan vedkommende svært ofte utvikle en hyperbeskyttende, passiv defensiv eller aggressiv atferd».
En autoritær, farlig utdannelse
Foreldrenes krav og en autoritær type utdanning kan generere følelser av ubrukelig og hjelpeløshet hos barn ved modenhet. Konsekvensene for oppførselen til de som lider av et kaldt familiemiljø er stivhet, ønsket om alltid å ha kontroll, perfeksjonisme. Dessuten finner disse menneskene seg ute av stand til å ta avgjørelser på egen hånd, uten frykt for å gjøre en feil.
Snakk, godta, forstå og ikke klandre deg selv
Ifølge psykoterapeuten Lena Rusti ser personen mesteparten av tiden sin lidelse, men tar forbehold om å gå videre og se til fortiden. Å isolere fortiden virker ofte som en løsning for å unngå lidelse. Hun sier til seg selv: «Hvis jeg ikke snakker om… eller hvis jeg ikke tenker på…, så finnes det ikke». Dessverre lar denne måten å handle på bare virkningene av traumet bryte ut ukontrollert når personen minst venter det. «Når han tillater seg å se på fortiden og akseptere at det er noe å løse der, er profesjonell hjelp viktig, det samme er støtte fra kjære, familie og venner. Healing begynner med å snakke om det, akseptere, forstå, ikke klandre seg selv (ofte, spesielt barn, utvikler sterke skyldfølelser, som hindrer dem i å snakke om det som skjedde)», fastslår psykoterapeuten. På disse måtene kan negative følelser overvinnes og livstro skapt av traumet kan justeres.
hovne opp
Healing begynner med traumebevissthetsstadiet og krever profesjonell hjelp.
SPESIALIST
Lena Rusti, psykoterapeut og adleriansk trener
De langsiktige konsekvensene av traumer kan sees i utviklingen av psykiske lidelser, fra angstdepressive lidelser til personlighetsforstyrrelser. Personens evne til å relatere og integrere sosialt kan bli alvorlig påvirket på lang sikt, men også livskvaliteten generelt (søvnløshet, mareritt, forvirringstilstander, hukommelsestap.
