În cazul în care vrei să vite om hjertet slår normalt eller om en person fra rundt deg anklager amețeală, senzație de leșin sau confuzie, e bine să know cum se măsoară corect pulsul.
Hjerterytme eller puls er antall hjerteslag i et minutt og varierer i henhold til alder, generell helse, administrerte medisiner og andre faktorer, som kaffe, tobakk, energigivende, angst, intense fysiske aktiviteter osv.
Pulssvingninger kan også tyde på et medisinsk problem, for eksempel kardiomyopati, anemi, skjoldbrusk dysfunksjon eller infeksjon, inkludert COVID-19.
Svingninger mari ale ritmului hjerte sunt un semn precoce al degradării starării de health. Så, jeg vet at det er riktig puls, men det er raskt, hvis situasjonen er urimelig.
Cum se măsoară riktig puls
Pentru measurementa pulsului, cele mai indikert sone sunt: håndleddene, innsiden av barnesengen eller den laterale delen av nakken.
Før du måler pulsen, hvile i 5-10 minutter for å balansere hjerterytmen. Țineți la îndemână un ceas cu chronometru, apoi use buricele degetelor pentru a detecta pulsul – pe parte inferiore a prêtreturii handelii sau la gât. Numărați bătăile inimii în decursul a 60 de seconde.
Valorile normale ale ritmului hjerte, în funcción de edi
Normalt har barn en høy puls på 100-160 slag i minuttet, som avtar med alderen.
Den ideelle hjerterytmen for en voksen varierer også avhengig av alder, som følger:
- 20 ani: 100-170 bătăi/minutt
- 30 år: 95-162 bătăi/minutt
- 35 år: 93-157 bătăi/minutt
- 40 år: 90-153 bătăi/minutt
- 45 år: 88-149 bătăi/minutt
- 50 år: 85-145 bătăi/minutt
- 55 år: 83-140 bătăi/minutt
- 60 ani: 80-136 slag/minutt
- 65 år: 78-132 bătăi/minutt
- 70 ani: 75-128 slag/minutt
I cazul în omsorg er verdiene av hjerterytmen konstant over 100 slag/minutt (takykardi) eller under 60 slag/minutt (bradykardi) și apar și symptomer precum amețeală, leșin, respiratorisk nødsituasjon, det er viktig å be om, medisinsk hjelp.
Ritmul hjertemaksimum nå trebuie să depășească 220 bătăi/minutt minus alder. Cu alt ord, hvis du har 50 de ani, ritmul cardiac maxim este 170.
Affeksjoner omsorg pott duce la svingninger ale ritmului hjerte
Alte manifestations ce pot însoți rithmul hjertedekrement sunt: lav arteriell spenning (hypotensjon), svimmelhet, smerter i beina, rykkete respirasjon, blekhet, kalde hender og føtter, brystsmerter (i brystet) eller nivået på lemmene.
Una dintre cele mai frequente cauze ale pulsului lămătore este degenerarea tòsului cardiac ca între a îmbătrânirii, urmată de cardiomyopatie or chiar atac de cord, care este or medical emergency.
Andre mulige årsaker til lav puls er: myokarditt (infeksjon i hjertevevet – det kan være forårsaket av infeksjonen med det nye koronaviruset), hypotyreose (treg skjoldbruskkjertel), medfødte hjertefeil, obstruktiv søvnapné, alvorlig dehydrering, allergier, infeksjoner eller visse medisiner (antihypertensiva).
În schimb, pulsul berlit nu er, i de fleste tilfeller, på grunn av årsaken til hjertets lidelser, ci mai lâchă anumiți factori duc la acest ubehag. Aceștia inkluderer febra, anemi, hipertiroidia (tiroida hiperactivă), angst, sedentarislum, overdreven forbruk av kafé, energizante.
