Stille diagnosen primær aldosteronisme er arbeidskrevende prosess. Den dekker flere stadier og inkluderer screening og bekreftende blodprøver, samt invasive og ikke-invasive bildebehandlingsprosedyrer.
Screening for primær aldosteronisme innebærer undersøkelse av plasmarenin og aldosteron og beregning av forholdet mellom dem. Fordi denne studien har en rekke begrensninger og er følsom for en rekke eksterne faktorer, er den det en upålitelig indikator for definitivt å stille diagnosen. Ytterligere bekreftende tester bør utføres for tilstedeværelse av hyperaldosteronisme hos personer med forhøyet aldosteron/renin-forhold.
Er brukt fire bekreftende hovedtester: intravenøs eller oral salt (natriumklorid) lasting, fludrokortisontest og kaptopriltest.
Aldosteron er et steroidhormon som har som mål å opprettholde blodtrykket. For dette formålet stimulerer det oppbevaring av natrium fra saltet, noe som øker blodvolumet og følgelig trykket. Når salt inntas i store mengder, er kroppens normale respons å redusere frigjøringen av aldosteron for å beskytte mot en hypertensiv reaksjon. Testen med er basert på dette prinsippet saltbelastning. Pasienter må ta mer enn 6 gram salt per dag i 3 dager eller tilføre 2 liter saltvann over 4 timer. Ved primær aldosteronisme er det ikke noe fall i aldosteronnivået ved slutten av begge testene.
Fludrokortison er et steroidmedisin som brukes til å erstatte aldosteron ved binyrebarksvikt. Inntaket undertrykker egen aldosteronsekresjon. Mangelen på undertrykkelse av plasmaaldosteron etter 4 dager med fludrokortison indikerer tilstedeværelse av primær aldosteronisme. Denne studien medfører risiko for alvorlig hypokalemi og hjertearytmier, noe som krever administrering av kaliumsalter gjennom hele testperioden, og pasienter må legges inn på sykehus for kontinuerlig kontroll av serumkalium.
Den mest brukte metoden i Bulgaria er kaptopril-testen. Captopril er et antihypertensivt legemiddel fra gruppen ACE-hemmere. De undertrykker aldosteronnivået. For formålet med testen ble kaptopril administrert i en endokratisk dose på 50 mg, og prøver for renin og aldosteron ble tatt 90 minutter etter administrering. Normalt bør aldosteron falle med minst 30 % av baseline-verdien.
Etter å ha bekreftet diagnosen primær aldosteronisme, følger søket etter årsaken. Det utføres hos alle pasienter computertomografi (CT) av binyrene. Med dens hjelp kan et binyreadenom som utskiller aldosteron (Kohns adenom) visualiseres. Disse er vanligvis små formasjoner (mindre enn 2 cm). I noen tilfeller kan det være flere eller de er plassert bilateralt. Ofte har imidlertid personer over 40 år ikke-utskillende binyreadenomer (incidentalomer). Derfor er bare en CT-skanning ikke alltid nok.
Gullstandarden i etterforskningen av primær aldosteronisme er binyrevenekateterisering. Det er en invasiv og høyspesialisert prosedyre som er teknisk vanskelig å utføre. Et intravenøst kateter settes inn i binyrene bilateralt og det tas blodprøver for aldosteron, som deretter sammenlignes med nivåene i en perifer vene (f.eks. i cubital fossa). Dermed kan det avgjøres om prosessen er ensidig eller bilateral (i familiære former og binyrehyperplasi), noe som er svært viktig for etterfølgende behandling.
Hos alle pasienter med påvist ensidig prosess (Kohn adenom) anbefales det laparoskopisk kirurgisk behandling og fjerning av den berørte binyrene (adrenalektomi). Dette fører til bedring i blodtrykksverdier og helbredelse av hypertensjon hos omtrent 50 % av pasientene.
I tilfeller der bilateral involvering av binyrene oppdages, samt når kirurgisk behandling nektes, kan det utføres medikamentell behandling. Det brukes medisiner som blokkerer virkningen av aldosteron (mineralokortikoidantagonister) uten å redusere nivåene. Slike er spironolakton og eplerenon. Spironolakton er det sterkeste av de to legemidlene og er det foretrukne middelet i behandlingen av primær aldosteronisme. Sammenlignet med eplerenon har det imidlertid flere bivirkninger, inkludert menstruasjonsforstyrrelser hos kvinner og gynekomasti hos menn.
Referanser:
1. John W. Funder og andre, The Management of Primary Aldosteronism: Case Detection, Diagnosis and Treatment: An Endocrine Society Clinical Practice Guideline, The Journal of Clinical Endocrinology & Metabolism, bind 101, utgave 5, 1. mai 2016, sider 1889 –1916, https://doi.org/10.1210/jc.2015-4061
2. Koch C, Papadopoulou-Marketou N, Chrousos GP. Oversikt over endokrin hypertensjon. 4. februar 2020. Endotekst [Internet]. South Dartmouth (MA): MDText.com, Inc.; 2000–. PMID: 25905214.
