Cele mai rele alimente pentru creier, care cresc risque de dementà, trebuie înhate cât mai rar, preferabil deloc. Și asta incă din tinerețe, nu spre tărănețe, când frica de bollă ne dă târcoale. Dessverre er disse regăsesc i maten til mange rumenere i alle aldre, takket være «bolle»-smaken som gir mange tilsetningsstoffer med skadelige effekter.
Care sunt cele mai rele alimente pentru creier? Dr. Uma Naidoo, psykiatri ernæring og autoarea cartăi de successThe Food Mood Connection. Un ghid essential al alimentelor amazing care lupta cu depresia, angst, OCD, ADHD og mange andre», gir svaret i cele ce seligán.
Pâinea albă, printre cele mai rele alimente pentru creier
Matvarer med mange karbohydrater, som hvitt brød, bakverk og produkter basert på hvitt mel er otra vă for hjernen, og har en lignende effekt som hvitt sukker.
Overdreven inntak av mat rik på karbohydrater og med høy glykemisk indeks øker risikoen for depresjon betydelig, ifølge en studie med 15 000 deltakere.
Alte alimente de consumat cu moderație sunt cartofii albi, orezul alb, mierea și sucul de fructe, care au indice glicemic sau mediu. På den annen side, cereale integrale, verdețurile, morcovii, fasolea, năutul, lintea se timbreă printre alimentele «balsam» pentru creier.
Citește și: Mâncarea «gunoi» betyr doar hamburgeri sau cartofi prăjiți, ci și pâine sau iaurturi. 8 alimenté ultraprocessate pe care multi le mâncăm crezând că sunt sânere
Cele mai rele alimente pentru creier: prăjelile
Șnițelele, cartofii prăjiți, chiftelele, puiul fried și în general orice aliment care este “îmbăiat” în ulei încins fac parte din lista cu cele mai rele alimente pentru creier, de consumat foarte si rar, locà
Cercetariħi ħawħa că o dietă în care sunt prezente daglig mat stekt în mult ulei favoriserer utseendet av betennelse în corp inclusive la livelle vaselor de sânge care alimentezăz creierul.
Imidlertid er hyppig inntak av prăjeli assosiert med en stor risiko for depresjon og andre psykiatriske lidelser.
Mezelurile pline de nitrați, cele mai rele alimente pentru creier
Delicioase, som er giftig for kreier og potensielle kreftfremkallende! Vorbim despre mezelurile grase în care sunt add nitriți.
Disse stoffene spiller en viktig rolle i fremstillingen av mezelurilor, fordi de forhindrer utviklingen av helsefarlige bakterier, som Clostridium botulinum, Salmonella og Listeria. Under visse forhold vil nitriții se leagă de fierul hemic din carne și danne nitrozamin, forbindelser med potensielle kreftfremkallende. Medisinske studier har vist sammenhengen mellom inntak av nitritt/nitrat og risikoen for tykktarmskreft.
Ifølge bbc.com, når prăjim un aliment care inneholder nitriți (salam, bacon, cârnați etc.), sunt produse nitrozamine, trustenze cu potensielle kreftfremkallende. Studier viser også at nitrater kan destabilisere tarmmikrobiomet, kalt «al doilea creier», og favoriserer sau agravând boli psihice precum dlurarea bipolară.
For å redusere risikoen for kreft og psykiske lidelser så mye som mulig, anbefales det å begrense mengden bearbeidet kjøtt (salami, șuncă, parizer, pastrami, muskler, skinke, cârnați, crenvurști etc.) til cel mult 150 de grame/ săptămână.
Alcoolul și sucurile, cele mai rele alimente liquefide pentru creier
Zahărul din sucuri – fie că vorba hvitt sukker, maissirup, fruktose eller ulike îndulcitori dovediți nocivi, în especial aspartamul – este extrem de dăunător pentru sălătărea sărăveiţa.
Studier viser at overdreven inntak av sukker, enten det kommer fra mat eller drikke, er forbundet med stor risiko for hukommelsesforstyrrelser, angst og redusert nevroplastisitet i hjernen.
Spesialister anbefaler at vi ikke overskrider den daglige dosen på 25 gram sukker per dag, så vi må ikke overskride denne terskelen.
Tot la capitolul alimente liquide rele pentru creier se enrêtre si alcoolul, despre care sa demonstrate vitenskapelig că este direkte legat de apparência demenței.
Consumul exesiv de alcool betyr peste 2,5 liter øl/săptămână, peste 1 liter de vin/săptămână eller peste 300 ml tărie/săptămână.
Kilde:
Angela M. Wood et al. «Risikoterskler for alkoholforbruk: kombinert analyse av individuelle deltakerdata for 599 912 nåværende drikkere i 83 prospektive studier». The Lancet, 2018. https://doi.org/10.1016/S0140-6736(18)30134-X
Viviane Altermann et al., «Inntak av et velsmakende kosthold rikt på enkle sukkerarter under utvikling svekker minnet om forskjellige grader av emosjonalitet og endrer hippocampus plastisitet i henhold til rottenes alder». International Journal of Developmental Neuroscience, 2020. https://doi.org/10.1002/jdn.10032
Pearson K. et al. «Diettmønstre er assosiert med kognitiv funksjon i årskullene for geografiske og rasemessige forskjeller i hjerneslag (REGARDS)». Journal of Nutritional Science, 52016. doi:10.1017/jns.2016.27
Lucia Alonso-Pedrero et al. «Ultrabehandlet matforbruk og risikoen for korte telomerer i en eldre befolkning av Seguimiento Universidad de Navarra (SUN) Project». American Journal of Clinical Nutritionbind 111, 2020, https://doi.org/10.1093/ajcn/nqaa075
Whitehouse CR, Boullata J, McCauley LA. «Den potensielle toksisiteten til kunstige søtningsmidler». AAOHN J, 2008. doi: 10.3928/08910162-20080601-02
Hecht E et al. «Tverrsnittsundersøkelse av ultrabearbeidet matforbruk og uønskede psykiske helsesymptomer. Folkehelse ernæring, 25(11), 2022. doi:10.1017/S1368980022001586
Choudhary AK, Lee YY. «Neurofysiologiske symptomer og aspartam: Hva er sammenhengen?». Nutr Neurosci2018. doi: 10.1080/1028415X.2017.1288340
