En eldgammel feiloversettelse av Isaac Newtons første lov om bevegelse, skjult i synlige i nesten tre århundrer, er først nå blitt identifisert.
Newtons første lov, ofte omskrevet som «objekter i bevegelse har en tendens til å forbli i bevegelse, og gjenstander i hvile har en tendens til å holde seg i ro», har vært en hjørnestein i fysikken i generasjoner.
Imidlertid har den historiske tolkningen av denne tilsynelatende enkle loven vært mer komplisert enn det først så ut. På 1600-tallet skrev Newton opprinnelig på latin i sin bok Philosophiae Naturalis Principia Mathematicasom sier: «Enhver kropp holder ut i sin tilstand av hvile eller ensartet bevegelse i en rett linje, bortsett fra i den grad den er tvunget til å endre sin tilstand av kreftene som påføres den.»
Gjennom århundrene har vitenskapsfilosofer diskutert tolkningen av denne setningen, spesielt om det kun gjelder gjenstander fri for ytre krefter.
Brian Ellis, en Newton-forsker i 1965, omskrev det slik: «Hver kropp som ikke er utsatt for krefter, fortsetter i sin tilstand av hvile eller jevn bevegelse i en rett linje.»
Denne tolkningen reiste spørsmål, siden det i virkeligheten ikke er noen kropper i universet som er fullstendig blottet for ytre krefter, forklarer magasinet Scientifican American. Hvorfor formulere en lov for ikke-eksisterende scenarier?
I en nylig artikkel publisert i tidsskriftet Philosophy of Science hevdet filosof Daniel Hoek at Newton ikke hadde til hensikt å begrense den første loven til imaginære, kraftløse kropper. I stedet, Newtons bruk av den latinske frasen «unntatt i den grad» (nisi quatenus) hadde som mål å understreke at bevegelse bare endres når en kraft tvinger den til det.
Hoek foreslo en mer omfattende parafrase: «Alle endringer i en kropps bevegelsestilstand skyldes påtrykte krefter.»
Denne korreksjonen kan virke bare akademisk, gitt at Einsteins generelle relativitetsteori erstattet newtonsk fysikk. Det er imidlertid avgjørende fordi noen har brukt feiltolkninger av Newtons første lov for å hevde at Einsteins og Newtons teorier var grunnleggende uenige.
Kritikere hevdet at Newtons første lov var sirkulær, ettersom den sa at legemer uten kraft beveget seg i rette linjer eller forble i ro, men hvordan kan man fastslå at de ikke har noen kraft uten å observere bevegelsen eller mangelen på dem fra ham?
Newton aldri ment å lage en lov bare for teoretiske organer, fri for makt, og hans samtidige tolket det heller ikke slik. Newtons skrifter gjorde det klart at han refererte til alle kropper, ikke bare de hypotetiske kraftfrie kroppene.
Forvirring rundt Newtons hensikt vedvarte sannsynligvis på grunn av en subtil oversettelsesfeil fra latin til engelsk av Andrew Motte i 1729, som erstattet «unntatt så langt som» med «med mindre». Denne lille endringen ga inntrykk av at Newton snakket om kropper uten krefter, i stedet for å forklare hvordan alle kropper reagerer på krefter.
