«Mange av reklameløftene fra produsentene er rene løgner,» sier Manuel Wiman i Foodwatch-organisasjonen. «Matindustrien innså at klimakrisen og fjellene av plastavfall var viktige offentlige saker og begynte å bruke dem til sine markedsføringsformål,» legger Wieman til. Ifølge ham prøver mange av produsentene å antyde til forbrukerne at de ved å kjøpe produktene deres knapt bidrar til å redde verden, skriver dw.com
«Matindustrien spyr ut så mange forskjellige reklameløgner at forbrukerne ikke har noen sjanse til å avdekke dem,» hevder eksperten.
Sannheten står i det med liten skrift
Det er et presserende behov for bedre lover for å beskytte forbrukerne mot svindel, mener Wiman. Ifølge ham bør regjeringen i Tyskland forby reklame for slik mat som er full av sukker som sunn. Eller at varer som er skadelige for miljøet skal erklæres «klimanøytrale».
Det samme gjelder tilfeller der opplysninger om varens virkelige opprinnelse er skjult. «Det er på høy tid at disse «grønne» reklameløgnene stoppes», oppfordrer Wiman.
Tysklands Food Manufacturers Association sier de støtter innføringen av enhetlige matkriterier og etiketter i hele EU. Men det første slike forslag fra EF forventes ikke før i 2024.
Sabrina Schultz fra Consumer Protection Centre i Berlin har ikke tenkt å vente så lenge. Hun råder forbrukere til ikke å ta hensyn til handelsnavnet på forsiden av pakken: «Dette navnet er kanskje bare litt fiksjon og tjener hovedsakelig til reklameformål. Det faktiske navnet på produktet er skrevet med liten skrift på baksiden av pakken, hvor en nøytral beskrivelse av varen kan leses».
Kvaliteten på det respektive produktet kan bedømmes ut fra denne beskrivelsen. En jordbærmelkdrikk bør for eksempel inneholde ekte jordbær, mens en melkedrikk med jordbærsmak bare kan inneholde jordbærsmak.
Å lese det med liten skrift er irriterende for mange brukere. Men dette er den eneste måten å finne ut nøyaktig hva et produkt inneholder. Alle som bare ser på forsiden av pakken kjøper også ting de egentlig ikke vil ha, advarer Sabrina Schultz.
Fitnessmüsli eller sukkerbombe?
Ekspert Manuel Wiman er enig i denne vurderingen: «Når forbrukerne handler, ledes forbrukerne hovedsakelig av etiketten. Det er derfor pakkene – og spesielt forsiden deres, er fulle av reklameløfter, som man imidlertid vanskelig kan stole på.»
Matindustrien er i stand til å gi enhver sukkerbombe navnet «Fitness-müsli». Eller å trykke noen av hans egne skilt for kvalitet og klimanøytralitet på emballasjen. Å oppdage slik svindel er ofte en for vanskelig oppgave, sier Wiman. Han er imidlertid motivert av en nylig suksess. En bedrift ønsket å annonsere kaffekapslene sine som komposterbare og biologisk nedbrytbare. Dette ble imidlertid forpurret etter Foodwatchs advarsel.
«Kaffeputer er et enormt sløsing med ressurser. Og å annonsere for engangsemballasje som spesielt bærekraftig er et åpenbart forsøk på bedrag,» sier Wiman. Han håper at politikk, forbrukerforkjempere og forbrukerne selv vil jobbe sammen for å sette matindustrien under press.
