«Miljøundervisning»: mennesker vet ikke lenger hvordan de skal oppføre seg mot miljøet

Mennesket og miljøet: det er behov, i dag mer enn noen gang, for å øke innbyggernes bevissthet om miljøopplæring. Grunnen

Det vi trenger, mer enn noe annet, er å leve i en verden som er så øko-bærekraftig som mulig og alltid oppmerksom på behovene til økosystemet vårt, som nå har blitt skjørt. Balanser som knapt holdes oppe og som i stedet burde være grunnlaget for vår og Jordens eksistens. Hvordan kan vi noen gang forestille oss å leve på denne planeten uten å ta vare på den? Det viktigste øyeblikket i denne nedgangen, i miljømessige termer, kan vi tilskrive årene med industrialisering. Vi kan si, uten å gjemme oss bak en finger, at siden disse årene har mennesket blitt en pengemaskin, med en enkelt prioritet: penger. Ingen trodde altså at alt som er bygget, alle overgrep mot naturen, i fremtiden kunne utgjøre det mest alvorlige problemet som berører hele verden: forurensing.

Naturen gjør opprør, og hvordan kan det være annerledes? Strippet og krenket i alt av mennesker. Ingenting følger nå tingenes naturlige gang, spesielt ikke når det gjelder miljø. Skogene har blitt strippet for trærne, som som vi vet spiller en grunnleggende rolle for jorden og for oss: de frigjør oksygen. Takket være dem har vi muligheten til å puste, til å oksygenere oss selv. Men også dette er i alvorlig fare. Kunne vi mennesker leve uten oksygen og uten å puste? Nei. Absolutt ikke. Og floraen og faunaen ville også dø. Det ville være total utryddelse. På samme måte har vi i mange år misbrukt en annen ressurs som er grunnleggende for oss: vannet. Nettopp i denne siste perioden prøver mange land, så godt de kan, å begrense vannkrisen og bevare vannet tilgjengelig som om det var en edel diamant.

Miljøopplæring: det ville være nok til å eliminere alt vi ikke trenger

I virkeligheten er det, det er ingen tilfeldighet at det ofte kalles «blått gull». Det er så mange biler til stede i vårt territorium alene at det virker utrolig. Dataene i denne forbindelse, oppdatert til år 2021, informerer om at det i Italia vil være omtrent 39,8 millioner biler i omløp, data bekreftet av ACEA-rapporter. Det betyr at i vårt land er det cirka 67 biler i omløp for hver 100 innbygger. Sjokkerende data, spesielt hvis vi tenker på hvor mye biler bidrar til forurensning. Men trenger vi egentlig å ha alle disse bilene? Sikkert ikke. Det er bare det at vi dessverre har blitt vant til denne «livsstilen», som slett ikke er sunn for oss selv, og langt mindre for våre økosystem.

For å gå tilbake til «behovet for en verden som er øko-bærekraftig», som vi åpnet denne artikkelen med, kan vi absolutt bekrefte at en av prioriteringene, spesielt i dette øyeblikket hvor alt ser ut til å henge i en tråd, er å øke bevisstheten blant innbyggerne og spre mer og mermiljøundervisning». Dette konseptet er ikke så vanskelig å implementere, i helt grunnleggende ord vil det bare innebære å endre, for det første, mange av våre vaner, som slett ikke er positive. De enkleste og mest automatiske bevegelsene som er en del av hverdagen vår, hvis de utføres feil, kan ha en betydelig innvirkning på økosystemet vårt. La oss se på noen eksempler for å forstå hverandre bedre. Minst to ganger om dagen tar vi vare på munnhygienen.

Mennesket og omsorg for miljøet: fra teori til praksis

Hvordan utfører vi denne praksisen lett? Mesteparten av tiden holder vannkranen i gang gjennom hele prosedyren. Hvor mange liter vann lar vi renne ned uten å bekymre oss? Opptil 30 liter. drita full. Ubrukt. Kast deg inn. Det samme gjelder dusjen: For hvert minutt av dusjen bruker du rundt 16 liter vann. Tenk nå på all praksis vi utfører som krever bruk av vann. Hvor mye forbruker vi selv om det ikke er strengt nødvendig og fremfor alt hvor mye kaster vi bort? Landbruket er brettet i to pga klimaendringer og på grunn av tørken og vi kaster bort liter og liter vann bare for å pusse tennene. Det virker helt klart på dette tidspunktet at det er et underliggende problem. Vi.

Alt vi kaster bort, uten å tilskrive verdi, utgjør faktisk alvorlig skade på miljøet. Fra det enkle papirvevet som vi forlater i en eng eller på en strand, til alle de gjenstandene, til og med store og farlige, som er forlatt i naturen. Som om det ikke var noen alternativ. Som om det ikke var noe problem. Gjennom årene har vi halvert skog og skog, for å ha et ekstra møbel i huset, eller det papiret som ser ut til å være så dyrebart. Vi har forurenset hav og elver, som også forårsaker utryddelse av mange dyre- og plantearter. Ja, for hvis vi jaget denne ideen om fremskritt og industrialisering, som senere viste seg å være ekstremt farlig og skadelig og vi tilpasset oss noe som vi sterkt ønsket og erobret, gjelder ikke dette for flora og fauna.

Miljøutdanning og utdanning for bærekraftig utvikling: det eneste håpet for fremtiden

Sistnevnte har faktisk også forsøkt å tilpasse seg gradvis Endringer, men uunngåelig har de nådd det punktet at slike tilpasninger ikke lenger kan samsvare med deres liv. Derfor er det mange arter som har blitt utryddet og like mange som for tiden står i fare for å bli utryddet. Miljøundervisning er derfor det eneste verktøyet vi har tilgjengelig for å øke innbyggernes bevissthet om å ha større oppmerksomhet og fremfor alt større ansvar overfor saker som angår miljøet og territoriet. Vår siste sjanse. I nyere tid, med sikte på å dekke dette behovet, har begrepet miljøutdanning blitt mye bredere, slik det burde være, og dermed tatt navnet Utdanning for bærekraftig utvikling. Dette skjedde fordi vi ble klar over at miljøspørsmål også har et veldig nært forhold til økonomi og politikk.

ESD berører alle aspekter av livet og de felles verdiene av rettferdighet og respekt for andre, for fremtidige generasjoner, for mangfold, for miljøet, for jordens ressurser. Avslutningsvis kan vi ikke tenke på å endre ting ved å vente på at andre skal gjøre det. Alle må bidra på sin måte og maksimalt respekt av miljø og natur. Noe som også ville bety å respektere oss selv og vår helse. Det er passende at forandringens lys lyser opp i hver enkelt av oss, med bevisstheten om at veien vi reiser og har reist til dags dato ikke kan føre til noe annet enn ødeleggelse. Som vi allerede har sagt, ville det være nok å endre våre minste vaner, begrense sløsing, åpne oss mot en verden som ikke bare er mer grønn og bærekraftig, men også mer egnet for vår overlevelse. På den annen side, hvem av oss ønsker ikke for oss selv og våre kjære et langt og sunt liv? Det kommer an på deg!

Rating
( No ratings yet )
admin/ author of the article
Loading...