For et år siden, 15. november 2022, var det ifølge FN åtte milliarder mennesker på jorden, nå er det 72 millioner flere. Fjorårets dato ble valgt basert på forskning fra Department of Economic and Social Affairs (DESA) i FNs sekretariat.
«Denne milepælen er en mulighet til å feire vårt mangfold og fremgang, samt en påminnelse om vårt felles ansvar overfor planeten,» sa FNs generalsekretær António Guterres om milepælen i fjor. Ifølge FN vil det største antallet mennesker fortsette å øke i Afrika og Sør-Asia, nærmere bestemt i åtte land, som er Egypt, Etiopia, Tanzania, Nigeria, Den demokratiske republikken Kongo, Pakistan, India og Filippinene. I tillegg overgikk India i år i april, ifølge FN, Kina når det gjelder befolkning og ble verdens mest folkerike land med rundt 1,42 milliarder mennesker.
Imidlertid vil veksten i verdensbefolkningen ifølge DESA avta. Menneskeheten gikk fra syv til åtte milliarder på omtrent 11 år. Fra åtte til ni milliarder anslås å ta 15 år, og befolkningen vil nå denne terskelen i 2037. Verdens befolkningsvekst forventes å stoppe på 10,4 milliarder mennesker rundt 2080.
I de fleste land vil fødselsraten være under 2,1 barn per mor, noe demografer sier er tallet som trengs for å opprettholde befolkningen. I Sør-Korea falt fødselsraten til rekordlave 0,81 barn per mor i fjor, rapporterte BBC-nettstedet. Og i 1950 var det i snitt fem barn per kvinne i verden, i 1995 tre barn.
Av de åtte milliardene i fjor var 50,3 prosent menn og 49,7 prosent kvinner. Ifølge estimater skal andelen menn og kvinner på planeten være den samme innen 2050.
Ved begynnelsen av den nye æraen, ifølge historikeres anslag, var det rundt 200 til 300 millioner mennesker i verden, siden den gang har befolkningen vokst konstant, bortsett fra visse svingninger forårsaket hovedsakelig av pestepidemier. Verdens befolkning krysset den første milliarden i 1804. Det tok menneskeheten 123 og 32 år, deretter 14 og 13 år å nå den neste milliarden. Fra fem milliarder (juli 1987) til seks (oktober 1999) var 12 år, ifølge FN, samt fra seks til syv milliarder (oktober 2011). Antallet innbyggere på planeten økte med ytterligere en milliard, til åtte milliarder, på 11 år, altså på kortest tid så langt. Så det tok mennesker omtrent 300 000 år med menneskelig forhistorie og historie før befolkningen nådde én milliard; og så bare 222 år før den nådde åtte milliarder.
En nøkkelfaktor i befolkningsveksten er økningen i gjennomsnittlig levealder. I 1990 var den 64,2 år, i 2019 er den allerede 72,8 år og ifølge FNs prognoser vil den være 77,2 år i 2050. Andelen personer over 65 skal øke til 16 prosent fra dagens ti år i 2050. Gjennomsnittsalderen på verdensbefolkningen vokser fortsatt – for 50 år siden var det omtrent 22 år, nå er det anslått å være mindre enn 31 år.
Det mest folkerike landet siden april i år er India (1,42 milliarder), som har gått forbi Kina (1,41 milliarder). Kina var det mest folkerike landet i verden i nesten 300 år. Ifølge serveren worldpopulationreview.com er USA (340 millioner innbyggere), Indonesia (278), Pakistan (241) og Nigeria (225) på de neste plassene på lang avstand. 15 land har mer enn hundre millioner innbyggere.
Den mest folkerike av de enkelte kontinentene er Asia, hvor det bor rundt 4,7 milliarder mennesker (mindre enn 60 prosent av verdens befolkning), etterfulgt av Afrika (1,4 milliarder, andel på 18 prosent) og Europa (741 millioner, andel på 9,3 prosent) . Det er 604 millioner mennesker (7,5 prosent av befolkningen) i Nord-Amerika, 439 millioner mennesker (5,5 prosent) i Sør-Amerika, og 45 millioner i Australia og Oseania.
