I året Kenyansk 2016 Quivine Ndomo satt på vennens sofa i Helsinki og undret seg over klærne hans. En venn fra et kenyansk universitet sa at han skulle på jobb, men han hadde på seg en fillete t-skjorte og et stort nøkkelknippe rundt halsen.
«I Kenya kler folk seg formelt for kontorarbeid,» forklarer Ndomo.
Da Ndomo lurte høyt på det, viste det seg at vennen jobbet som renholder, selv om han hadde en mastergrad fra et finsk universitet. En romkamerat som hadde en bachelorgrad fra et kenyansk universitet jobbet også som renholder. En tredje romkamerat som gikk på universitetet i Turku distribuerte blader.
Ndomo ble overrasket. Hvorfor jobbet folk med universitetsutdanning i lavlønnsfelt?
Temaet for oppgaven var funnet.
Syv år etter sofaepisoden forsvarte Quivine Ndomo sin avhandling på engelsk ved Universitetet i Jyväskylä Arbeiderunderklassen: Høyt utdannede migranter i utkanten av det finske arbeidsmarkedet dvs. Arbeiderpartiets underklasse: Høyt utdannede innvandrere i utkanten av det finske arbeidsmarkedet.
I sin avhandling undersøkte Ndomo hvordan den finske immigrasjonsadministrasjonen og integreringsinstitusjonene former innvandrere til en arbeidsstyrke underordnet det finske arbeidsmarkedet. Ndomos forskning var kvalitativ, og han intervjuet 51 ikke-EU-innvandrere, hvorav de fleste var svarte afrikanere, for studien.
Avhandlingen ble publisert ved Institutt for samfunnsvitenskap og filosofi ved Universitetet i Jyväskylä.
Ndomon ifølge Finland har det oppstått en ny underkategori, der nesten alle innvandrere som kom hit fra tredjeland – uavhengig av utdanning – faller inn. Ndomo sier at det på overflaten kan se ut til at innvandrere har valgt jobb selv, men en dypere undersøkelse avslører at årsaken er et system som diskriminerer innvandrere.
Å dirigere innvandrere til lavlønnsfelt starter allerede i løpet av studiene, sier Ndomo. Ifølge ham kommer de fleste som kommer fra Afrika, bortsett fra flere som kommer fra Somalia og Kongo, hit for å studere. Akkurat som Ndomo selv. Han endte opp på universitetet i Jyväskylä etter anbefaling fra sin renholdervenn som er nevnt tidligere.
Studenter fra andre land blir lokket til Finland med reklameslagord som sier at de kan studere på engelsk.
«Og det er slik det fungerer. Blant europeiske land tilbyr Finland det nest største antallet engelskspråklige utdanningsprogrammer.»
Dette gir et budskap til studenter som kommer fra andre steder om at Finland er et veldig internasjonalt land, hvor studenter fra andre steder ønskes åpent velkommen.
Ingen husker å fortelle de som søker her at selv om studiene er vellykkede på engelsk, kreves det vanligvis finske språkkunnskaper for jobb. Ndomo mener dette er misvisende.
«Det bør gjøres klart for de som kommer hit at hvis du vil bli og jobbe her, studer finsk. Og studiene bør inkludere flere obligatoriske finske studier.»
Men selv å kunne finsk er ikke alltid nyttig.
«Mange som ønsker å bli sykepleiere går på finsk skole. Likevel blir de ikke ansatt som sykepleiere, men for eksempel som pleieassistenter, og språkkunnskaper brukes som årsak.»
Ndomo sier at han forstår at noen finske jobber krever kunnskap om det finske språket, men han forstår ikke at innvandrere må ha ferdigheter på morsmålsnivå. Han mener språkkunnskaper kan brukes som unnskyldning når de ikke vil ansette innvandrere.
«Hvis du har utdannet deg til et yrke i tre og et halvt år i finsk og uteksaminert fra skolen, hvorfor blir språkkunnskapene dine fortsatt sett på som utilstrekkelige?»
Når en innvandrer ender opp med å jobbe som hjemmesykepleier i stedet for sykepleier, ender han også ofte opp som spillejobber, fordi en stor del av hjemmesykepleierens arbeid er i private institusjoner som for eksempel sykehjem for eldre. Dette fører til at når en arbeidstaker ikke har et fast ansettelsesforhold, har han heller ikke betalt ferie, og han har ikke krav på tjenestene arbeidsgiver yter.
«Så lenge du er frisk og sterk, kan du ta så mange skift du vil, og du kan tjene godt. Men hvis du blir syk, er du alene.»
Livet overskygges av det konstante stresset at utvisning kan komme når som helst.
««Innvandrere tilpasser seg og tilpasser seg.»
Ndomon ifølge det finske samfunnet bør sjekke sine forventninger hvis innvandrere er ønsket i Finland. Eller snakket om å integrere innvandrere i samfunnet bør glemmes.
«Alle offisielle uttalelser sier at integrering er en toveis gate. Men hvordan er integrering en toveis gate i Finland? Innvandrere tilpasser seg og tilpasser seg, studerer igjen og igjen, men kommer alltid i andre rekke.»
Ifølge Ndomo diskuteres ikke dette fordi systemet fungerer til beste for det finske samfunnet. Finland trenger lavtlønnsarbeidere: pleiere, Wolt-sjåfører og renholdere.
Innvandrernes status kom sist til større diskusjon i november, da Skatteetaten publiserte skattedata for 2022. En av grunnleggerne av Wolt ble årets høyest inntektsgivende Mikko «Miki» Kuusi samt flere andre bedriftsledere.
Diskusjonen hetet opp da en respektert økonomisk påvirker Anne Brunila sa i meldingstjenesten X at han skammer seg over Wolts handlinger.
«Jeg skammer meg når jeg ser Wolts matbud tråkke på sultelønn uten den grunnleggende ansettelsessikkerheten,» skrev Brunila.
I begynnelsen av februar presenterte HS hvordan utenlandsk arbeidskraft utnyttes på finske byggeplasser.
Mange studenter, både finske og utenlandske, går til lavtlønnede jobber under studiene, men årsakene til å gjøre jobben kan være forskjellige. Når det gjelder innvandrere, er det ifølge Ndomo vanligvis et spørsmål om flukt. For at de skal fornye sin midlertidige studietillatelse, må kontoen ha penger eller arbeidskontrakt.
«Så de ender opp med å ta hvilken som helst jobb for å få penger. Jeg kaller disse jobbene «dårlige første jobber».
Og i motsetning til finske studenter, fortsetter lavlønnsjobber for innvandrere selv etter studier.
Ndomo sier at delvis innvandrere også kan se seg i speilet. At de tar jobber som ikke samsvarer med utdanningen styrker systemet.
Imidlertid kan ikke alle opptre som Ndomo selv gjorde. Da det etter fullførte masterstudier i Finland kun ble en jobb som renholder, dro Ndomo til Kenya.
«Da jeg kom dit, ble jeg tilbudt jobb i Finland. Jeg takket ja til jobben og kom tilbake.»
Ndomo har ingen direkte svar på hva Finland bør gjøre for å endre situasjonen. Men han er sikker på én ting: Finland har ikke råd til å miste kunnskap hvis det skal lykkes i den internasjonale verden.
Finlands migrasjonsmål og deres rettferdighet må revurderes – og ifølge Ndomo også utdanningstilbudet. Han mener det ikke er fornuftig å trekke studenter til Finland dersom de ikke kan tilbys jobb innen sitt eget fagfelt her.
— Hvis for eksempel ikke universitetsgrader er det som trengs i arbeidsmarkedet, så må det gjøres noe med det.
Ndomo jobber for tiden ved universitetet i Jyväskylä. Pesti varer ytterligere 11 måneder. Det er ingen planer etter det. Han sier han er en typisk innvandrer som tar en dag av gangen når det ikke er noe annet han kan gjøre.
På høsten åpnet det seg en stilling ved et finsk universitet som Ndomos utdannelse ville vært perfekt for. Men: «Jeg var ikke kvalifisert for jobben fordi jeg ikke kan finsk.»
Ndomo har vurdert andre land der lengre arbeidskontrakter er tilgjengelige og hvor du kan klare deg på engelsk.
«Jeg elsker Finland, men jeg er ambisiøs og jeg vil reise dit jeg kan fortsette karrieren.»
