President Biden signerte lørdag lov som reautoriserer en sentral amerikansk overvåkingslov etter at uenighet om hvorvidt FBI skulle begrenses fra å bruke programmet til å søke etter amerikanernes data, tvang nesten vedtekten til å bortfalle.
Så vidt manglet midnattsfristen, hadde senatet godkjent lovforslaget med 60-34 avstemninger timer tidligere med støtte fra to partier, og forlenget programmet med to år kjent som seksjon 702 i lov om utenlandsk etterretningsovervåking. Mr. Biden takket kongressledere for deres arbeid.
«I løpet av kort tid godkjenner vi FISA på nytt rett før den utløper ved midnatt,» sa Senatets majoritetsleder Chuck Schumer da avstemningen om siste passasje startet 15 minutter før fristen. «Hele dagen lang holdt vi på og vi fortsatte å prøve å nå et gjennombrudd, og til slutt har vi lyktes.»
Hva er seksjon 702 i FISA?
Det har amerikanske tjenestemenn sagt overvåkingsverktøyetførst godkjent i 2008 og fornyet flere ganger siden den gang, er avgjørende for å forstyrre terrorangrep, cyberinntrenging og utenlandsspionasje, og har også produsert etterretning som USA har stolt på for spesifikke operasjoner, som f.eks. 2022 drap av al-Qaida-leder Ayman al-Zawahri.
«Hvis du savner en viktig del av etterretningen, kan du gå glipp av en begivenhet i utlandet eller sette tropper i fare,» sa Florida-senator Marco Rubio, den øverste republikaneren i Senatets etterretningskomité. «Du kan gå glipp av et komplott for å skade landet her, innenlands eller et annet sted. Så i dette spesielle tilfellet har det virkelige implikasjoner.»
Seksjon 702 tillater den amerikanske regjeringen å samle inn, uten en garanti, kommunikasjon fra ikke-amerikanere som befinner seg utenfor landet for å samle utenlandsk etterretning. Reautoriseringen sto overfor en lang og humpete vei til endelig passasje fredag etter måneder med sammenstøt mellom personvernforkjempere og nasjonale sikkerhetshauker som presset vurderingen av lovgivningen til randen av utløp.
Selv om spionprogrammet teknisk sett skulle utløpe ved midnatt, hadde Biden-administrasjonen sagt at den forventet at myndigheten til å samle etterretning forblir operativ i minst ett år til, takket være en uttalelse tidligere denne måneden fra Foreign Intelligence Surveillance Court, som mottar overvåking applikasjoner.
Likevel hadde tjenestemenn sagt at rettsgodkjenning ikke skulle være en erstatning for kongressautorisasjon, spesielt siden kommunikasjonsselskaper kan slutte å samarbeide med regjeringen hvis programmet får lov til å utløpe.
Timer før loven var satt til å utløpe, var amerikanske tjenestemenn allerede i gang etter at to store amerikanske kommunikasjonsleverandører sa at de ville slutte å etterkomme ordre gjennom overvåkingsprogrammet, ifølge en person kjent med saken, som snakket på betingelse av anonymitet for å diskutere private forhandlinger.
Riksadvokat Merrick Garland berømmet reautoriseringen og gjentok hvor «uunnværlig» verktøyet er for justisdepartementet.
«Denne reautoriseringen av seksjon 702 gir USA myndighet til å fortsette å samle utenlandsk etterretningsinformasjon om ikke-amerikanske personer som befinner seg utenfor USA, samtidig som den kodifiserer viktige reformer justisdepartementet har vedtatt for å sikre beskyttelsen av amerikanernes privatliv. og borgerlige friheter,» sa Garland i en uttalelse lørdag.
Noen lovgivere nøler med å fornye seksjon 702
Men til tross for Biden-administrasjonens oppfordrende og klassifiserte orienteringer til senatorer denne uken om den avgjørende rollen de sier spionprogrammet spiller for å beskytte nasjonal sikkerhet, hadde en gruppe progressive og konservative lovgivere som agiterte for ytterligere endringer nektet å godta versjonen av lovforslaget. huset sendte over forrige uke.
Lovgiverne hadde krevd at Schumer skulle tillate avstemninger om endringer i lovgivningen som ville forsøke å adressere det de ser på som smutthull i sivil frihet i lovforslaget. Til slutt var Schumer i stand til å kutte en avtale som ville tillate kritikere å motta gulvstemmer på deres endringsforslag i bytte mot å fremskynde prosessen for gjennomføring.
De seks endringene klarte til slutt ikke å skaffe den nødvendige støtten på gulvet for å bli inkludert i den siste passasjen.
En av de store endringene som kritikere hadde foreslått, dreide seg om å begrense FBIs tilgang til informasjon om amerikanere gjennom programmet. Selv om overvåkingsverktøyet kun retter seg mot ikke-amerikanere i andre land, samler det også inn kommunikasjon fra amerikanere når de er i kontakt med de målrettede utlendingene. Sen. Dick Durbin, demokrat nr. 2 i salen, hadde fremsatt et forslag som ville kreve at amerikanske tjenestemenn skulle få en arrestordre før de fikk tilgang til amerikansk kommunikasjon.
«Hvis regjeringen ønsker å spionere på min private kommunikasjon eller den private kommunikasjonen til en amerikaner, bør de bli pålagt å få godkjenning fra en dommer, akkurat som våre grunnleggere hadde til hensikt med å skrive grunnloven,» sa Durbin.
I løpet av det siste året har amerikanske tjenestemenn avslørt en rekke overgrep og feil fra FBI-analytikere ved feilaktig etterspørring av etterretningslageret for informasjon om amerikanere eller andre i USA, inkludert et medlem av kongressen og deltakere i protestene mot raserettferdighet i 2020 og 6. januar 2021, opprør ved US Capitol.
Men medlemmer av både Husets og Senatets etterretningskomitéer samt justisdepartementet advarte om å kreve en arrestordre ville vanskeliggjøre tjenestemenn i å raskt reagere på overhengende nasjonale sikkerhetstrusler.
«Jeg tror det er en risiko som vi ikke har råd til å ta med det store utvalget av utfordringer vår nasjon står overfor rundt om i verden,» sa senator Mark Warner, D-Va. leder av Senatets etterretningskomité.
