I april falt prisene på gamle deleleiligheter med fire prosent over hele landet.
I Helsingfors var nedgangen i prosent på 6,4 og i Vantaa 9,1 prosent.
Boligmarkedet viser allerede tegn til å ta seg opp, men vi må fortsatt vente på prisøkningen.
Danske Banks sjeføkonom Pasi Kuoppamäki ser kimen til endring i boligmarkedet utenfor hovedstadsregionen.
Statistikk Finland ifølge foreløpige data falt prisene på gamle delteleiligheter med fire prosent i hele landet i april fra året før.
I Helsingfors falt prisene med 6,4 prosent og i Vantaa med 9,1 prosent.
Realprisene på gamle aksjeleiligheter har svekket seg så mye etter høsten 2021 at tjue år med verdivekst allerede er tapt. Realprisen beskriver prisutviklingen strippet for inflasjon.
Indeksen viser at realprisene på leiligheter har falt med over 22 prosent i hele landet etter april–juni 2021. Selv i hovedstadsregionen har realprisene på leiligheter allerede sunket til nivået april–juni 2009.
Tidligere administrerende direktør og styreleder i serviceselskapet Lassila & Tikanojan (L&T) gjorde oppmerksom på saken i meldingstjeneste X Heikki Bergholm. Ifølge Bergholm tjue år med verdistigning har forduftet fra realprisene på leilighetsbygg.
Korona pandemi og inflasjonen og stigende renter etter angrepskrigen mot Russland, samt regjeringens innstramninger, har tynget verdivurderingen av aktiva i Finland kraftig.
I tillegg til de reelle prisene på leilighetene også verdsettelsesnivåer for børsnoterte selskaper har kollapset i Finland slik at prisutviklingen i Finland på mange måter skiller seg fra resten av Europa og fra situasjonen på børsene i flere land eller økonomiske regioner.
Hvis den finske økonomien begynner å stige litt ifølge prognosene, kan man tro at det nå er et kjøpermarked i boligmarkedet.
Men hvor lenge vil det vare?
Den europeiske sentralbanken (ECB) har kraftig antydet at den vil begynne å senke styringsrenten på neste torsdags møte 6. juni, hvis ikke noe revolusjonerende skjer før da.
ECBs styringsrente er nå fire prosent.
Finland Økonom for gründere Roope Ohlsbom spår at boligmarkedet vil forbli i en prisgrop.
«Resesjonen fortsetter og utsiktene er de svakeste i hele det 21. århundre. Handelen går dårlig og salgstiden har vokst til mer enn 100 dager selv i hovedstadsregionen, ettersom kjøpermarkedet fortsetter, anslår Ohlsblom.
I januar–april var husholdningenes kjøpsintensjoner de laveste siden 90-tallet, minner han om.
Ifølge Ohlsblom er det to sannsynlige scenarier for fortsettelsen av kjøpers marked.
«Renteregningene er allerede priset til 12-måneders Euribor. Reaksjonen er riktignok ikke så skarp eller stor som man kunne forvente. Det er derfor lite sannsynlig at det blir noen store endringer i rentene.»
På den andre siden Endringen i ECBs rentepolitikk er et sterkt signal.
«Det kan åpne slusene.»
Ifølge Ohlsblom kan forbruksatferden godt endre seg, fordi forbrukernes kjøpekraft allerede har blitt bedre.
Nå unngås kjøp dels av klokskap, dels av frykt, selv om mange har realitetene i orden.
«En rentebeslutning kan åpne en mental lås.»
Hvilken i dette tilfellet vil prisoppgangen skje med forsinkelse, fordi det fortsatt er mye usolgt boligmasse, anslår Ohlsblom.
«Økningen i antall transaksjoner er allerede synlig, det er en forsinkelse på minst måneder i prisene.»
Ohlsblom anslår at forbrukernes svake tillit og frykt dels skyldes regjeringens vedtak, dels mange kriser på rad.
«Det har vært krig, energikrise og enorm geopolitisk uro. Det bekymrer kanskje forbrukeren mest.»
Finansgruppe OP-gruppens seniorøkonom Joona Widgrén vurderer i sin anmeldelse at bakvannsfasen i boligmarkedet fortsetter, men den kraftige nedgangen har allerede flatet ut.
«Den europeiske sentralbankens eventuelle rentekutt i juni vil neppe medføre store endringer, men retningen for boligmarkedet er riktig», skriver Widgrén.
Ifølge ham ble den forventede nedgangen i leilighetsprisene sett i april.
«Antallet salg har allerede økt fra de svakeste tallene og oppover i løpet av våren, selv etter å ha tatt hensyn til sesongvariasjonen.»
OPs økonomer estimert mai i sin boligmarkedsgjennomgang boligprisene vil gå ned med om lag 1,5 prosent fra i fjor.
Neste år forventer de at boligprisene vil stige med to prosent fra i år.
«Vi tror fortsatt at i andre halvår vil attraktiviteten til boligmarkedet bli bedre med rentenedgangen og den generelle oppgangen i økonomien.»
Bolighandel viser allerede tegn til å ta seg opp, men vi må fortsatt vente på prisoppgangen, vurderer også Pellervo Taloustutkimus PTTs seniorøkonom Veera Holappa.
Nedgangen i sysselsettingen og den generelle svake økonomien kan bremse oppgangen en stund.
Holappa gjør oppmerksom på at den verste fasen av boligsalget i Turku allerede er dekket.
I april steg prisene i Turku med 4,7 prosent sammenlignet med forrige måned og med 2,5 prosent sammenlignet med året før.
dansk Bankens sjeføkonom Pasi Kuoppamäki ser allerede kimen til endring både i økningen i handelsvolum og i prisveksten utenfor hovedstadsregionen.
«Bolighandelen er fortsatt treg sammenlignet med toppårene eller til og med normalt, men det er en liten oppgang», skrev han i meldingstjenesten X.
