«Politiet ringer 110» i en rask sjekk
Drapsmotiv motiv bil
Av Ingo Scheel
11. november 2023, 15:24
Hør artikkelen
Denne lydversjonen ble kunstig generert. |
Vincent Ross etterforsker en sak som involverer en idiosynkratisk artist. Brannen i verkstedet hans ødela også karnevalsflåten han jobbet med. Dessverre er det i «Cottbus Kopflos» alt for mye skravling, kikking og smil.
Hva skjer?
Forventningen til Cottbus-karnevalet er kraftig dempet. Motivbilbyggeren Jurek Bukol (Sigi Polap) blir funnet død på verkstedet sitt. Først ble hodet banket inn, så ble butikken satt i brann. Ikke bare ble Bukols kropp forkullet nesten til det ugjenkjennelige, flottøren han jobbet med for den kommende paraden ble også ødelagt; bare den forkullede trådrammen gjenstår. Vincent Ross (André Kaczmarczyk) drar til Cottbus for å løse saken sammen med kollega Alexandra Luschke (Gisa Flake).
Etterforskningen leder de to inn i en diffus situasjon der en dødsulykke fra fortiden dukker opp som mulig motiv for drapet. Det er nok mistenkte. Det er Bukols sønn Dawid (Niklas Bruhn), hvis håndverksølbryggeri ikke går bra, søsteren hans Krystina (Pia-Micaela Barucki), som vil ut på nye kyster, og karnevalssjef Nikolaus Behrend (Christoph Bach), som danser ved flere bryllup – Selv politimester Markus Oelßner (Andreas Döhler) er mistenksom.
Hva handler det egentlig om?
Kriminalinspektør Vincent Ross (André Kaczmarczyk) og Luschke undersøker offerets familiemiljø.
(Foto: rbb/Volker Roloff)
Aller minst om selve karnevalet, selv om nummeret med motivbilen er så jazzet at man vil strekke seg etter kamelbøtta foran TV-en. Snarere er det et spill med intriger om sårede forfengeligheter og tillitsbrudd, tilbaketrekning av kjærlighet og svik, tvilsomme innspill og skruppelløs grådighet, kort sagt: det vanlige.
Zapping bort øyeblikk?
Hva gjør Ross egentlig med Berlineren? Eller kanskje i Cottbus heter de smultringer, pannekaker, plinse? Det ser ikke appetittvekkende ut, selv om det ikke er helt nok til å zappe unna. De utallige skudd/motskuddene med nærbilder av hovedpersonenes ansikter er mer nyttige for dette. Som i en klassisk telenovela er det hele tiden meningsfylt å se, smile og pusle. Alt er en sinnstilstand.
Wow-faktor?
Liten mengde. Det starter så dynamisk. Luschke/Flake med parykk og sølvkjole i selskap med dansetroppen hennes, som har mye oomph. Dessverre forblir det ikke slik. Når karnevalet endelig starter, er det bare noen få uskarpe bilder – og sangen til den røde hesten. Hallo! Eller Alaaf?
Hvordan var det?
3 av 10 poeng – spenningsmessig er det mer som askeonsdag enn rosemandag
