I I 2023 fortsatte klimaendringene å spille ut over hele Europa, med millioner av mennesker berørt av ekstreme værhendelser, gjør utvikling av avbøtende og tilpasningstiltak til en prioritet. Dette er det som kommer frem av rapporten om den europeiske klimatilstanden 2023 (ESOTC 2023) fra Copernicus Climate Change Service (C3S) og Verdens meteorologiske organisasjon (WMO).
Varme
2023 var det varmeste eller nest varmeste året som er registrert, avhengig av datasettet. Temperaturene i Europa var over gjennomsnittet i 11 måneder av året, inkludert den varmeste september noensinne. I 2023 var det et rekordantall dager med «ekstremt varmestress», med en økende trend i antall dager med «alvorlig varmestress» over hele Europa. Varmerelatert dødelighet – vi leser i rapporten – har økt med omtrent 30 % de siste 20 årene, og det anslås at varmerelaterte dødsfall har økt i 94 % av de europeiske regionene som overvåkes. Europa er det raskest oppvarmende kontinentet, med temperaturøkning rundt det dobbelte av det globale gjennomsnittet. De tre varmeste årene registrert i Europa har alle skjedd siden 2020, og de ti varmeste siden 2007.
I tillegg til utfordringene som hetebølger utgjør for helsen, er det andre ekstreme værhendelser som har hatt en alvorlig innvirkning på mennesker i Europa i 2023 – lyder rapporten – Ifølge foreløpige estimater for 2023 fra den internasjonale katastrofedatabasen (Em -Dat ), i fjor i Europa mistet 63 mennesker livet på grunn av stormer, 44 på grunn av flom og 44 på grunn av branner. Vær- og klimarelaterte økonomiske tap i 2023 er estimert til mer enn 13,4 milliarder euro.
For Celeste Saulo, generalsekretær i Verdens meteorologiske organisasjon, «er klimakrisen vår generasjons største utfordring. Kostnadene ved klimatiltak kan virke høye, men kostnadene ved passivitet er mye høyere. Som denne rapporten viser, må vi utnytte vitenskapen for å gi løsninger til beste for samfunnet.»
Hav
For hele året var den gjennomsnittlige havoverflatetemperaturen over hele Europa den høyeste som noen gang er registrert. I juni ble Atlanterhavet vest for Irland og rundt Storbritannia rammet av en marin hetebølge klassifisert som «ekstrem» og i noen områder «utover ekstrem», med havoverflatetemperaturer på opptil 5 °C over gjennomsnittet.
Hydrologiske variabler
I løpet av 2023 registrerte Europa som helhet rundt 7 % mer nedbør enn gjennomsnittet. I 2023 registrerte en tredjedel av Europas elvenettverk elvestrømmer over den «store» flomterskelen og 16 % overskred den «alvorlige» flomterskelen. I de viktigste elvebassengene, inkludert Loire, Rhinen og Donau, ble det registrert rekord- eller nesten-rekordstrømmer på grunn av en rekke stormer mellom oktober og desember. I følge foreløpige estimater fra den internasjonale katastrofedatabasen (Em-Dat), påvirket flommene i 2023 rundt 1,6 millioner mennesker i Europa og forårsaket rundt 81 % av de årlige økonomiske tapene på grunn av klimapåvirkninger på kontinentet.
Sommeren 2023
Sommeren 2023 var ikke den varmeste som er registrert, men den så noen ganger ekstreme forhold. Det var kontraster i temperatur og nedbør over hele kontinentet og fra måned til måned. Den «langvarige sommeren» (juni til september) så hetebølger, branner, tørker og flom.
Branner
I store deler av 2023 var brannfaren for Europa som helhet over gjennomsnittet. Det var store branner i Portugal, Spania, Italia og spesielt Hellas, som så den største brannen som noen gang er registrert i EU, rundt 96 000 ha. Totalt sett var brannsesongen det fjerde største brente området som noen gang er registrert i EU med totalt rundt 500 000 hektar.
«I 2023 var Europa vitne til den største skogbrannen som er registrert, et av de våteste årene, alvorlige marine hetebølger og ødeleggende omfattende flom. Temperaturene fortsetter å stige, noe som gjør dataene våre stadig mer kritiske for å forberede seg på virkningene av klimaendringer, sier Carlo Buontempo, direktør for Copernicus Climate Change Service (C3S).
Alpene
I 2023 opplevde store deler av Europa et lavere antall snødager enn gjennomsnittet, spesielt i Sentral-Europa og Alpene om vinteren og våren. Alpene har sett eksepsjonelt istap fra isbreer, knyttet til lavere vintersnøakkumulering enn gjennomsnittet og sterk sommersmelting på grunn av hetebølger. I perioden 2022-2023 mistet isbreene i Alpene rundt 10 % av restvolumet.
