svensk planer for produksjon av grønt stål og kjemikalier i svensk Lappland kan føre til en kraftig økning i strømkostnadene i Finland og også i hele det nordiske markedet.
Økonom av David Sundén uttalelse ifølge det vil realiseringen av investeringsintensjonene til fire svenske selskaper alene føre til en dobling av strømprisen i Finland innen 2030, selv om det ville bli rikelig med ny strømproduksjon.
Sundén har forsøkt å modellere hva planene til det svenske statlige gruveselskapet LKAB, stålselskapet SSAB, H2 Green Steel og gjødselselskapet Fertiberia for produksjon av karbonfritt jernsvamp, stål, ammoniakk og gjødsel i Nord-Sverige vil bety for Norden. elektrisitetsmarkedet.
i Finland strømprisen er ofte svært avhengig av prisen i Nord-Sverige, dvs. SE-1-regionen. Det er en overføringsforbindelse på over tusen megawatt strøm mellom Nord-Sverige og Finland, og den nye 800 megawatts Aurora-overføringsforbindelsen er i ferd med å stå ferdig neste år.
Nord-Sveriges rimelige elektrisitet produsert av vannkraft balanserer det finske systemet, spesielt når det er liten vindproduksjon.
Det er fire prissoner i Sverige, fordi overføringsforbindelsene i landet er utilstrekkelige. I det nordlige SE-1 området er det vanligvis overproduksjon og prisen er derfor billig. Finland er ett prisområde, så prisene i Nord-Sverige påvirker direkte strømprisen i hele Finland.
Nord-Sverige rimelig elektrisitet tiltrekker allerede en enestående bølge av industrielle investeringer til regionen de neste årene. Alle selskapene skal til området nettopp på grunn av den billige strømmen. Men med investeringer kan billig strøm være en saga blott.
Ifølge Sundén vil gjeldende investeringsplaner øke strømforbruket i SE-1-området med 20 terawattimer allerede innen 2026.
20 terawattimer er omtrent en fjerdedel i forhold til strømforbruket til hele Finland. Selv denne mengden nytt strømforbruk vil bety en drastisk økning i strømprisen. Ifølge Sundéns analyse ville strømprisen i SE-1-området øke med 176 prosent, eller nesten tredoblet.
I Finland vil dette føre til en økning på omtrent 50 prosent i prisen på strøm sammenlignet med å ikke gjøre disse investeringene.
Sundé bruker 2018 som basisår for prisutviklingen, fordi strømprisutviklingen de siste to årene har vært eksepsjonell på grunn av energikrisen.
I Finland har strømmen nylig vært klart dyrere enn i 2018, da den gjennomsnittlige avgiftsbelagte prisen på strøm på strømbørsen var 5,8 øre per kilowattime. I fjor var snittprisen 6,7 øre.
Et år Forbruksveksten i 2026 er bare begynnelsen. Ifølge Sundén vil investeringsplanene til svenske selskaper øke strømforbruket i Nord-Sverige med rundt 40 terawattimer innen 2030 og med så mye som 90 terawattimer innen 2050 sammenlignet med dagens situasjon.
Det er det svenske statlige gruveselskapet LKAB som står for flertallet av planene.
90 terawattimer er allerede mer enn dagens strømforbruk i hele Finland.
Grønne industrielle investeringer er ivrig ettertraktet i Finland også. Tanken har vært at investeringer som øker strømforbruket raskt også vil føre til at det opprettes ny strømproduksjon.
Hvis Sundéns beregninger stemmer, blir ikke ligningen fortsatt lett.
For et år I regnestykket som strekker seg til 2030, legger han til grunn at det er skapt ny vind- og solkraftproduksjon i hele Norden for ytterligere 70 terawattimer årlig produksjon. Det tilsvarer den årlige produksjonen av rundt seks atomreaktorer på størrelse med Olkiluoto trippelreaktoren, så det ville vært en massiv energiinvestering.
Selv om elektrisitetsproduksjonen skulle øke så mye, vil gjennomføringen av industrielle investeringer i Nord-Sverige føre til en dobling av strømprisen i Finland sammenlignet med nivået i 2018.
I Nord-Sverige og Norge ville prisen firedoblet seg.
Strømforbrukere i Finland ville lide et tap på rundt 2,7 milliarder euro i året på grunn av Nord-Sveriges investeringer, beregner Sundén. Prisen for det svenske samfunnet ville også vært høy.
Industri det ligger ferdige planer på tegnebrettet også fra 2030 og utover. LKABs prosjekter er spesielt massive når det gjelder grønn hydrogenproduksjon, lagring og produksjon av jernsvamp som utnytter hydrogen.
Sundén beregner at LKABs planer frem til 2050 alene vil kreve, i tillegg til 70 terawattimer, cirka 42 terawattimer med strømproduksjon lokalisert i nord. Alternativt bør Sveriges interne eloverføringsforbindelser styrkes med 140 prosent av dagens nivå. Kostnaden ville vært enorm.
En forsker konklusjonen er at særlig omfanget av LKABs investeringsplaner er urealistisk. Investeringene fører til en så stor økning i strømprisen at produksjonen av grønt stål ikke lenger ville være konkurransedyktig.
«Bedriftenes kortsiktige investeringsplaner har tilsynelatende ikke tatt høyde for at deres egne eller andre selskapers planer er så store at de har betydelig innvirkning på hele det nordiske strømmarkedet», skriver Sundén.
Han regner med at Nord-Sveriges industriplaner vil føre til at fossilt brensel måtte brukes enda mer som reguleringskraft for elektrisitet, og det ville også vært økonomisk lønnsomt.
Dette vil spesielt skje i Finland, da prisen på vannkraft, som til nå har blitt mottatt fra Nord-Sverige, ville øke og tilgjengeligheten ville gå ned. Til syvende og sist kan derfor effekten av disse grønne investeringene på utslippene bli mindre gunstig.
Sundens rapporten ble offentliggjort tirsdag morgen, men HS fikk se den på forhånd.
administrerende direktør i energibransjen Jukka Leskelä har ikke sett rapporten, men han uttaler til HS at enhver modellering må gjøre mange antakelser om utviklingen i forbruk og produksjon og derfor er resultatene beheftet med stor usikkerhet.
– Jeg har selv hørt et anslag om at hovedstrømretningen for elektrisitet vil endre seg (fra Finland til Sverige) når Sveriges industriinvesteringer går videre, sier Leskelä.
Han tror likevel at ny strømproduksjon raskt vil følge industrielle investeringer.
«Flaskehalser er nettverksinvesteringer og kanskje også personell og spesialteknologi som kreves av byggeprosjekter,» anslår Leskelä.
Som uavhengig Rapporten til David Sundén, som jobber som konsulent, er laget på oppdrag fra forskningsinstituttet Skandinaviska Policyinstitutet. Bakgrunnen bak institusjonen, som ble grunnlagt av det sydsvenske handelskammeret på slutten av fjoråret, er det tunge svenske næringslivet.
Finansierne skal være bl.a Marianne og av Marcus Wallenberg stiftelsen samt flere innflytelsesrike personer i det økonomiske liv.
Rapporten er tredje del av en serie finansiert av forskningsinstituttet, som kritisk undersøker grunnlaget for grønne omstillingsinvesteringer i spesielt stålindustrien, samt økonomiske og sosiale effekter.
Politiske institutter har ikke publisert noen andre studier så langt.
