Georgias parlament har vedtatt en lov som kritikere ser på som en trussel mot mediefriheten og landets ambisjoner om å bli medlem av Den europeiske union – og et skritt mot den typen drakoniske lover som har opphevet politisk dissens i nabolandet Russland.
Ved å støtte den såkalte «utenlandske agent»-loven, trosset Georgias parlamentarikere uker med store demonstrasjoner i hovedstaden mot lovgivningen, som også fikk tusenvis av mennesker til å utløse sinne mot Russland.
Titusenvis av demonstranter stengte et større veikryss i den georgiske hovedstaden Tbilisi tirsdag, rapporterte Reuters, og onsdag samlet seg protester igjen utenfor parlamentet.
Loven vil bli sendt til presidenten før den kan tre i kraft, og president Salome Zourabichvili – i økende grad i strid med regjeringspartiet – har lovet å nedlegge veto, men det regjerende partiet Georgian Dream har et flertall som er tilstrekkelig til å overstyre vetoretten hans.
Nedenfor er en titt på den splittende loven og hvorfor det er så mye angst rundt det.
Hva gjør «utenlandsk agent»-loven?
Loven vil kreve at media, ikke-statlige organisasjoner og andre ideelle organisasjoner registrerer seg som «forfølger interessene til en fremmed makt» hvis de mottar mer enn 20 % av finansieringen fra utlandet.
Loven er nesten identisk med den som det regjerende partiet Georgian Dream ble presset til å trekke seg i fjor etter lignende protester. Denne versjonen vedtok sin tredje og siste behandling i parlamentet tirsdag.
Regjeringspartiet sier loven er nødvendig for å demme opp for det de anser som skadelig utenlandsk innflytelse over Georgias politiske scene og forhindre uidentifiserte utenlandske aktører i å prøve å destabilisere den.
Opposisjonen fordømmer det som «den russiske loven» fordi Moskva bruker lignende lovgivning for å stigmatisere uavhengige nyhetsmedier og organisasjoner som er kritiske til Kreml. Opposisjonslovgivere har anklaget regjeringspartiet for å prøve å trekke Georgia inn i Russlands innflytelsessfære.
Hva er Georgias forhold til Russland?
Forholdet mellom Russland og Georgia har vært anstrengt og turbulent siden Sovjetunionens kollaps i 1991 og Georgias avgang fra sin rolle som sovjetrepublikk.
I 2008 kjempet Russland en kort krig med Georgia, som hadde gjort et mislykket forsøk på å gjenvinne kontrollen over utbryterprovinsen Sør-Ossetia. Moskva anerkjente deretter Sør-Ossetia og en annen separatistprovins, Abkhasia, som uavhengige stater og styrket sin militære tilstedeværelse der. Det meste av verden anser fortsatt begge regionene for å være deler av Georgia.
Tbilisi kuttet de diplomatiske båndene med Moskva, og statusen til de to regionene er fortsatt en sentral irritasjon selv om forholdet mellom Russland og Georgia har blitt bedre de siste årene.
Opposisjonen United National Movement anklager Georgian Dream, som ble grunnlagt av Bidzina Ivanishvili, en tidligere statsminister og milliardær som tjente sin formue i Russland, for å tjene Moskvas interesser – en anklage det regjeringsparti avviser.
Hva er EUs holdning?
EUs utenrikspolitiske sjef Josep Borrell beskrev parlamentets avgjørelse som «en svært bekymringsfull utvikling» og advarte om at «endelig vedtakelse av denne lovgivningen ville ha en negativ innvirkning på Georgias fremgang på sin EU-vei.»
Borrell sa tidligere at loven «ikke var i tråd med EUs kjernenormer og verdier» og ville begrense medias og sivilsamfunnets mulighet til å operere fritt.
Det europeiske rådspresident Charles Michel sa etter at loven ble vedtatt at «hvis de ønsker å bli med i EU, må de respektere de grunnleggende prinsippene for rettsstaten og de demokratiske prinsippene».
