Juha Beurling-Pomoell, generalsekretær i Forbrukerforeningen, råder til å sammenligne prisene på matkurver selv.
Brede prissammenligninger er problematiske og kan være unøyaktige.
Transport- og flyttekostnader skal inkluderes i prissammenligningen.
Ifølge HS sin undersøkelse mente mange lesere Lidl var billigst, men noen kjøper basisproduktene sine andre steder.
Hvis forbrukeren ønsker å finne ut hvilken dagligvarebutikk som egentlig er rimeligst for ham, han må gjøre prissammenligningen selv. Det råder generalsekretæren i Forbrukerforeningen Juha Beurling-Pomoell.
Kontrovers har oppstått de siste dagene om prissammenligninger i dagligvarebutikker etter Lidl publiserte sin egen prissammenligning. Det kalte sin egen priskurv sammenligning mer rettferdig enn andre og mottatt fra sine konkurrenter Et fullstendig sjokk fra Kesko og S-gruppen.
I følge Beurling-Pomoelli er omfattende prissammenligninger problematiske og forteller egentlig ikke nøyaktig hvilken butikk som er rimeligst for hver enkelt forbruker.
Grunnen til dette er at sammenligningene vanligvis bygges med visse forbruksforutsetninger, som er vektet etter en bestemt formel og levekostnadsindeks. De kan for eksempel anta at kunden kjøper en viss mengde melk eller en viss mengde av en bestemt type kjøttdeig.
Disse eller andre inkluderte produkter er imidlertid aldri inkludert i handlekurvene til alle kunder.
Ved omfattende sammenligninger er det heller ikke nødvendig å sammenligne prisene på de samme produktene i ulike butikker, men man må ofte finne erstatningsprodukter til produktene. Ifølge Beurling-Pomoelli er ikke dette problemfritt.
Ifølge Beurling-Pomoelli er det absolutt plass for omfattende prissammenligninger. De kan være veiledende og oppmuntre forbrukere til å sammenligne priser.
Hvordan er det verdt å gjøre sammenligningen selv?
Det enkleste er å kjøpe samme eller lignende matvarer etter hverandre fra butikkene til forskjellige butikkjeder og fra butikkene der du vanligvis ville gått, sier Beurling-Pomoell.
Dette krever vanligvis ikke spesielle tilrettelegginger, for ifølge Beurling-Pomoelli kjøper de fleste av oss de samme produktene fra butikken uke etter uke. I hvert fall det meste. Og prisene endres ikke alltid hver dag eller hver uke.
Det viktige er at handlelisten også inneholder de dyreste produktene du kjøper selv.
– Sluttresultatet av din egen sammenligning kan være svært overraskende og ikke nødvendigvis i samme retning som omfattende prissammenligninger, sier Beurling-Pomoell.
Det gir imidlertid forbrukeren selv et genuint resultat av hva hans egen dagligvarekurv koster i ulike butikker.
Men dette er fortsatt ikke nok.
– Transport- og forflytningskostnader må også alltid inkluderes i prissammenligningen, dersom det å gå på shopping forårsaker dem, understreker Beurling-Pomoell.
Det vil si at skal du på en egen handletur til det rimelige gigantmarkedet på ringveien med egen bil, må kostnadene ved kjøring være inkludert i prisen på dagligvarehandelen.
Å bare vurdere gasskostnader er ikke nok, Beurling-Pomoell anbefaler at du også beregner totalkostnaden for kjøring, inkludert vedlikehold, basert på for eksempel skattemannens kilometergodtgjørelse.
Tallrike ti kilometer lange handleturer i året utgjør allerede betydelige kostnader.
Det samme gjelder hvis du er for lat til å handle, for eksempel med buss bare for å besøke en butikk. Billettprisen skal være inkludert. Tilsvarende er det slik at dersom du bestiller mat fra en nettbutikk er transportavgiften en del av prisen på maten.
Av alle shopping blir rimeligere hvis forbrukeren har tid og tålmodighet til å hente produktene fra forskjellige butikker, hver fra hvor de kan kjøpes til den billigste prisen, og transportkostnadene ikke øker.
«På den annen side er det å jakte på bonuser og ulike lojalitetspoeng noen ganger verdt å glemme hvis du leter etter den billigste handlekurven. De oppfordrer til å sentralisere innkjøp, og det er ikke nødvendigvis den beste løsningen, sier Beurling-Pomoell.
Han minner også om at rabattkampanjer i butikk ikke alltid merkes i egen lommebok, selv om butikken gir rabatt på tusenvis av produkter. De er delvis reklame.
Helsinki Sanomat ba leserne om tips om jakt på billig mat og deres syn på de billigste dagligvarebutikkene. 51 lesere svarte på undersøkelsen.
Mange respondenter anså Lidl som det billigste stedet å handle. Blant annet fikk de rimelige grønnsakene skryt.
«Lidl er klart billigste. Prisen er den viktigste faktoren når du skal velge butikk, men jeg liker også den kompakte størrelsen på Lidls butikker. Rask å gjøre forretninger.»
Noen sa at de kjøper basisprodukter fra Lidl og supplerer innkjøpene fra andre butikker.
Lidls utvalg ble ansett som smalere enn andre. For noen var den mindre størrelsen på Lidls butikker et pluss.
«Det billigste er å gå direkte til et annet sted enn Lidl, fordi du fortsatt må til en annen butikk. Selv tilgjengeligheten av Lidls egne produkter er usikker. Frustrerende når jeg har prøvd å være Lidl-kunde.»
Billig respondentene likte også S-markeder og Prismer. Det allsidige utvalget fikk ros.
«S-market sitt utvalg er omfattende, så du må ofte velge det hvis du vil tilby noe litt mer allsidig.»
K-gruppen fikk også ros, spesielt for Pirkka-produkter.
«Jeg følger nøye med på prisene og i snitt er Lidl klart billigste. S-gruppen har et ganske bredt spekter av skiftende gode tilbud, og derfor går jeg også dit. K-Groups Pirkka-produkter har klart best kvalitet av butikkenes egne merker, og derfor ser jeg etter dem i K-butikker. Mesteparten av tiden besøker jeg minst to butikker i løpet av samme handletur.»
For noen av respondentene er hjemmet og kvaliteten på produktet viktigere enn prisen.
«Prisma er den billigste. Lidl har ikke produktene jeg bruker. Jeg bruker innenlandske merker. Ikke gigantiske størrelser.»
