Privat konsentrasjonen av helsemarkedet i Finland har ført til en økning i prisene på helsetjenester, heter det i en studie publisert av det finske konkurranse- og forbrukerverket (KKV). KKV anbefaler innføring av angrerett i Finland, slik at det mer effektivt kan forhindre skadelig markedskonsentrasjon.
I KKVs studie ble effekten av fusjoner og oppkjøp i helsemarkedet på prisene evaluert ved å sammenligne prisene på klinikker som var gjenstand for oppkjøp med referanseselskaper som ikke ble kjøpt opp i gjennomgangsperioden. Basert på forskningen økte prisene i de kjøpte klinikkene med 10–20 prosent etter oppkjøpet. Størst prisøkning var på støttetjenester, som bildediagnostikk og laboratorietjenester, hvor prisene i snitt steg med 20 prosent.
Prisøkningen har ifølge studien sammenheng med at de nasjonale prisene til de store kjedene etter oppkjøpene har trådt i kraft i de kjøpte klinikkene. I gjennomsnitt har nasjonale kjeder vært dyrere enn uavhengige klinikker.
«På mange områder har prisene på private helsetjenester steget når en stor kjede har kjøpt en lokal operatør. Samspillet på hele markedet har vært betydelig, tatt i betraktning at flere hundre avtaler er gjennomført», forskningsveileder Riku Buri Om KKV i pressemeldingen.
Privat Helsetjenestemarkedet har vært sterkt konsentrert i Finland i det 21. århundre. Markedsandelen til store helseforetak mer enn doblet seg mellom 2008 og 2020. Mens de store kjedene i 2008 kontrollerte 30 prosent av legemarkedet og 20 prosent av tannlegemarkedet, var tilsvarende tall i 2020 rundt 65 og 60 prosent. Utviklingen har fortsatt i samme retning også etter 2020, da forskningsmaterialet avsluttes.
Andelen store kjeder er spesielt stor innen bedriftshelse og helsetjenester outsourcing og kjøp av tjenester, der den er opp mot 80–90 prosent.
Årsaken bak veksten i kjedenes markedsandeler er det store antallet virksomhetsoppkjøp. Mellom 2008 og 2020 ble det gjort nesten 300 oppkjøp der store aktører kjøpte opp små lokale lege- og tannklinikker. Av hundrevis av forretningstransaksjoner var det bare noen få prosent som overskred omsetningsgrensene og ble undersøkt av KKV.
Tilsyn med bedriftstransaksjoner omfanget ble utvidet til 2023, men ifølge KKV er konkurranseskadelige forretningstransaksjoner fortsatt begrenset utenfor kontrollen.
«Eksemplet fra helsemarkedet viser hvordan hele markedet fritt kan konsentrere seg gjennom lokale oppkjøp, hvor omsetningen til den enkelte bedrift som skal kjøpes er ganske liten. Fra sidelinjen følger vi relevant utvikling innen for eksempel terapi- og omsorgstjenester samt veterinærtjenester», leder for forretningstransaksjonstilsyn i KKV. Sanna Syrjälä sier.
KKV foreslår å ta inn angreretten i loven som en løsning. Ottos rett innebærer at konkurransemyndigheten i unntakssituasjoner også kan godta for gransking en forretningstransaksjon som faller under omsetningsgrensene. I følge KKV er angreretten det eneste verktøyet for å hindre overdreven konsentrasjon, fordi markedsstrukturen ikke kan gripes effektivt inn i etterkant.
Otto-oikeus brukes blant annet i alle andre nordiske land når lovendringen også trer i kraft i Danmark til sommeren. Konkurransedyktige markeder i disse landene har ifølge KKV vært ansett som så sentrale fra et samfunnsøkonomisk synspunkt at den moderate usikkerheten som angreretten for bedrifter medfører, har vært akseptabel.
