Den grønne bølgen av overgangsinvesteringer i Finland har ikke frosset, men nye planer legges fortsatt. De påfølgende månedene vil imidlertid vise om Finland forblir en produsent av ren elektrisitet eller om Pohjolas parykker også vil ha merverdi, det vil si fabrikker som bruker lavutslippsenergi.
Dette var budskapet til Næringslivets Hovedorganisasjon (EK) på onsdagens pressekonferanse. EK følger med på hvordan investeringsskredet basert på ren energi utvikler seg. Onsdag var det tid for delårsregnskapet.
Akkurat nå bremser høye renter investeringene, men EKs ledende ekspert Janne Peljon ifølge selskapets ledere ser lenger inn i fremtiden, hvor den samme sannheten fortsatt gjelder: vi må strebe etter å bli kvitt den fossile drivstofføkonomien. I Norden er det gode forutsetninger for renere alternativer.
– I lys av dataene er det ikke grunnlag for talen om at den grønne overgangen har stoppet opp eller er i motvind, sa Peljo.
I 2023 Mengden investeringsintensjoner for grønn omstilling mot Finland økte med nesten en tredjedel sammenlignet med året før. Nå venter prosjekter verdt 260 milliarder euro. Alt handler om intensjoner, og ikke alle prosjekter blir realisert.
Investeringer på 19 milliarder euro har gått mot en investeringsbeslutning eller -praksis. Den siste tiden har det blitt tatt beslutninger spesielt om investeringer som hjelper varmeproduksjonen bort fra bruk av fossilt brensel. Disse inkluderer for eksempel varmepumper og lager og elektriske kjeler.
Solkraft blir også sterkere fordi teknologien er blitt billigere. I årene 2026 og 2027 skal det bygges solenergi i overflod i Finland.
I stedet er det store spørsmålstegnet store fabrikkinvesteringer.
«I løpet av dette året bør det fattes nye investeringsbeslutninger slik at enkeltstående store investeringer ved bruk av strøm kan realiseres. Ellers øker risikoen for at Finland kun forblir en produsent av utslippsfri elektrisitet i den grønne omstillingen», sa Peljo.
Elektrisitet investeringene som brukes betyr for eksempel produksjon av grønt hydrogen, metanol eller ammoniakk, batterifabrikker eller fabrikker som produserer lavutslippsstål.
Ifølge Peljo er det ikke lenger lønnsomt å bygge mye mer vindkraft i Finland, med mindre det også er brukere av strømmen. Den nåværende boomen i bygging av landbasert vindkraft stopper nesten helt i 2026 med gjeldende investeringsbeslutninger.
«Forspranget vil smale de neste årene.
Når det gjelder stål, hørte Finland dårlige nyheter tirsdag, da stålselskapet SSAB annonserte at de vil oppgradere Luulaja-fabrikken sin til ren teknologi før Raahe-fabrikken.
Ifølge Peljo er det også greit å sette motgang på en skala.
«Selv om disse er bitre for Finland, er det fortsatt en del avbrutte investeringer.»
For nå Finlands konkurranseposisjon sammenlignet med Sentral-Europa bør fortsatt være god. Finlands elektrisitetsproduksjon har eksepsjonelt lave utslipp, og elektrisitetsoverføringsnettene er sterke.
Forspranget vil imidlertid avta i årene som kommer. Derfor syntes Peljo det var spesielt viktig at Finland utnytter det nå åpne vinduet.
EKs direktør for grønn vekst Ulla Heinonen hvor det viktigste for å tiltrekke seg investeringer er politisk konsistens og mot.
«Finland må være modige når det gjelder å kommunisere at vi virkelig ønsker disse prosjektene og at vi flytter driftsmiljøet fremover.»
Heinonen reiste også bekymring for internasjonal støttekonkurranse. Store europeiske land støtter allerede sjenerøst grønne omstillingsprosjekter. I USA har den gigantiske lavkarbonøkonomien IRA-støttepakken bevist sin effektivitet.
Som et bekymringsfullt eksempel nevnte Heinonen og Peljo beslutningen til det norske selskapet Freyr Batteries om å legge battericellefabrikken de planla i Vasa på is. Freyr prioriterte byggingen av en lignende fabrikk i den amerikanske delstaten Georgia. Selskapet erkjente at IRA-bidragene bidro til oppgjøret.
Ifølge Heinonen må Finland snart ta stilling til hva Finlands svar på støttekonkurransen blir.
– Vi må finne en løsning på det. Hva ville være den finske modellen som vil styrke vår posisjon som målland?» spurte Heinonen.
EKs forslag til saken vil være en slags nasjonal skattestøtte, som vil bli tilbudt strategisk viktige prosjekter som har tatt en investeringsbeslutning. I tillegg ville Finland ifølge Heinonen tjent på om det ble opprettet et felles støtteinstrument for grønne investeringer på EU-nivå.
