Distressed Oma-säästöpankki byttet styreleder
Styreleder i Oma-Säästöpanki Jarmo Salmi forlate jobben sin. En professor i finansrett ved Universitetet i Turku blir ny styreleder Jaakko Ossa.
Bankselskapet har den siste tiden vært gjenstand for negativ oppmerksomhet. I april utstedte Oma-säästöpankki en resultatvarsel, der den uttalte at de hadde observert aktiviteter i strid med retningslinjene. Som følge av operasjonen ble selskapets kredittrisikoposisjon betydelig svekket for enkelte kundegrupper.
Senere i april spesifiserte banken at aktiviteten i strid med instruksen var konsentrert i om lag tre prosent av bankens kredittportefølje på seks milliarder euro, det vil si om lag 180 millioner euro lånegrunnlag.
Sentralkriminalpolitiet sa i begynnelsen av mai at de hadde startet en foreløpig etterforskning av verdipapirmarkedsforbrytelser knyttet til Oma-säästöpankki. Sentralkriminalpolitiet mottok en etterforskningsforespørsel fra Finanstilsynet.
Klimafondet skal avvikles og driften skal umiddelbart trappes ned
Klimafondet, som finansierte de grønne omstillingsprosjektene, avvikles og driften skal umiddelbart trappes ned.
Personellet er sagt opp eller vil bli sagt opp, opplyser fondet på sin hjemmeside.
Fondet har blant annet investert i matteknologiselskapet Solar Foods og Paptic, som utvikler resirkulerbare emballasjematerialer.
Det er som et statlig instrument for å støtte spirende vekstbedrifter. For eksempel fikk Paptic et kapitallån på ti millioner euro.
Fondet vil opphøre som et ledd i regjeringens intensjoner om å styrke investeringsvirksomheten. Så nå kombinerer vi ulike investeringsaktiviteter i Suomen Teollisuussijoitus-gruppen, bedre kjent som Tesi.
Staten forbereder salg av aksjene til Finavia, VR, Gasum og Posti
Staten foreslår i sitt nye eierpolitiske vedtak at parlamentet senker minsteeiergrensen for fire selskaper. Grensen innebærer en andel som statens eierskap ikke skal være mindre enn.
Minoritetseierskapet til flyplassselskapet Finavia og jernbanetransportselskapet VR vil reduseres fra dagens 100 prosent til 50,1 prosent. Minste eierandel til gassselskapet Gasum og Posti vil reduseres fra dagens 50,1 prosent til 33,4 prosent.
I stedet vil regjeringen øke minimumseierskapet til energiselskapet Kemijoki til 33,4 prosent. Regjeringen foreslår ingen endringer i beholdningen til børsnoterte selskaper.
Nvidias seiersrekke fortsetter
I begynnelsen av året hamret halvlederselskapet Nvidia ut tøffe økonomiske tall. Nvidias inntekter fra januar-mars ble mer enn tredoblet til 26 milliarder dollar, mens analytikere hadde forventet 24,7 milliarder dollar. For ett år siden var omsetningen på 7,2 milliarder dollar.
Selskapets driftsresultat falt til 18,1 milliarder dollar, mens prognosene ventet et resultat på 16,3 milliarder dollar. På samme tid for ett år siden var resultatet 3,1 milliarder dollar.
I andre kvartal forventer Nvidia en omsetning på 28 milliarder dollar, som også er mer enn markedet har spådd.
Nvidias utmerkede resultat gjør at børsoppgangen har rom for å fortsette.
Resultatet var nervøst på forhånd, for dersom resultatet hadde vært dårligere enn forventningene, ville skuffelsen vært enorm og børsoppgangen på Wall Street kunne trolig frosset.
Dette er fordi Nvidia, som får fart på den kunstige intelligensboomen, har vært drivkraften til det amerikanske aksjemarkedet siden i fjor. Det er en av de såkalte power six, som er hva teknologiselskapene som driver prisøkningen kalles.
Utvinningen av euroområdet blir stadig sterkere
Bedringen i økonomien i eurosonen styrket seg mer enn ventet i mai.
Basert på foreløpige data publisert torsdag var innkjøpssjefsindeksen 52,3 poeng i mai. Økonomer anslo i en foreløpig undersøkelse fra nyhetsbyrået Reuters at det ville vært 52,0 poeng.
Indeksen, som forutsier utviklingen av økonomien med moderat pålitelighet, er en nøkkelindikator på økonomien, som finansmarkedene og økonomene følger nøye med.
Når indeksen er under 50 poeng, varsler det en nedgang i bruttonasjonalproduktet. En lesning på mer enn 50 poeng, derimot, spår økonomisk vekst.
I mai ble oppgangen i økonomien nok en gang styrket av tjenesteytende næringer, der etterspørselen har vokst fire måneder på rad.
I mellomtiden er tilstanden til eurosoneindustrien fortsatt svak, ettersom etterspørselen har falt kontinuerlig i 14 måneder basert på indeksen.
En gigantinvestering fra Google i Finland – hundre nye jobber kommer
Google utvider sitt datasenter i Fredrikshamn med en stor investering. Samtidig vil senteret skape om lag hundre nye arbeidsplasser.
Googles data- eller serversentre driver selskapets tjenester, som søkemotor, Gmail-e-post og YouTube-videotjeneste. Bitti flytter for eksempel i Fredrikshamn når noen søker etter en adresse på Googles karttjeneste. Praktisk talt alle internettbrukere er kunder av datasentre.
Google har operert i Fredrikshamn siden 2009 og har investert totalt rundt 4,5 milliarder euro i senteret. Nyhetsbyrået Reuters beregner at denne gangens tilleggsinvestering vil beløpe seg til én milliard euro.
For tiden jobber rundt 400 personer i senteret. Beløpet dekker alle typer arbeid, fra IT-arbeid til servering.
Olli Rehn: ECB kan begynne å senke renten i juni
Den europeiske sentralbanken ECB trenger ikke å følge den amerikanske sentralbanken Fed i sine rentebeslutninger, men den kan begynne å senke renten allerede i juni, sier sentralbanksjefen i Finland, Olli Rehn, til nyhetsbyrået AFP. .
Rehn uttaler til nyhetsbyrået at Feds politikk ikke definerer ECBs renteløsninger. Fed begynte å heve renten til dagens høye nivåer i mars 2022, og ECB fulgte etter i juli samme år.
Nå ser det ut til at ECB rekker å begynne å senke renten før Fed. Tidligere var det ventet at Fed skulle senke renten i begynnelsen av sommeren, men blikket har flyttet seg mot slutten av året.
Den nedadgående trenden i inflasjonen og den moderate økningen i lønnskostnadene gjør ifølge Rehn at det er gode forutsetninger for å lempe pengepolitikken i euroområdet i juni.
