Verdensøkonomien de mørke skyene som har overskygget begynner sakte å trekke seg tilbake, anslår Det internasjonale pengefondet (IMF) i sin nye konjunkturoversikt publisert tirsdag.
Økningen i konsumprisene, det vil si inflasjonen, avtar jevnt og trutt, men økonomien vokser til tross for den aggressive innstrammingen av pengepolitikken fra mange sentralbanker.
IMF spår derfor en «myk landing» fra forholdene med rask inflasjon, noe som vil være en betydelig prestasjon for sentralbankene.
Tidligere har å temme eksepsjonelt rask inflasjon vanligvis ført til en resesjon og økt arbeidsledighet, i hvert fall midlertidig.
IMF sjeføkonom av Pierre-Olivier Gourinchas i henhold til den raske innstrammingen av pengepolitikken bidro til å overbevise folk og bedrifter om at rask inflasjon ikke vil få fortsette lenge.
«Dette forhindret en kontinuerlig økning i inflasjonsforventningene, bidro til å dempe lønnsveksten og reduserte risikoen for en pris-lønnsspiral. For det andre reduserte den uvanlige timingen av (pengepolitikken) innstramminger den globale energietterspørselen, som direkte bremset den overordnede inflasjonen», skriver Gourinchas i bloggen sin.
Pris-lønnssyklusen starter når ansatte krever enda større lønnsøkninger på grunn av stigende konsumpriser. Som et resultat må bedrifter overføre sine økte lønnskostnader til prisene på varene og tjenestene de selger, noe som har en tendens til å akselerere inflasjonen enda mer.
I det nye i prognosen spår IMF at verdensøkonomien vil vokse med 3,1 prosent i år. Det er 0,2 prosentpoeng mer enn i forrige prognose publisert i oktober.
Til tross for lysere utsikter understreker IMF at den globale økonomiske veksten fortsatt er relativt svak og usikkerheten kan øke igjen. Spesielt geopolitiske spenninger kan, når de eskalerer, sette økonomisk vekst i fare og få fart på inflasjonen.
Ifølge prognosen vil den økonomiske veksten i USA avta, men den vil fortsatt være klart sterkere enn i euroområdet. Det er ingen lavkonjunktur i sikte.
«Den økonomiske aktiviteten i eurosonen forventes å ta seg opp igjen etter et noe vanskelig 2023, da høye energipriser og stram pengepolitikk begrenset etterspørselen», anslår Gourinchas.
Den økonomiske veksten akselererer også i Brasil, India og flere store økonomier i Sørøst-Asia. På den annen side bremses den økonomiske veksten i Kina av svekkelse av forbruk og investeringer.
Hvis inflasjonen synker til negativ, det vil si at konsumprisene synker når spenningen i arbeidsmarkedet avtar og inflasjonsforventningene avtar, kan sentralbankene lempe pengepolitikken tidligere enn forventet, ifølge IMF.
I tillegg påpeker IMF at stabiliseringen av offentlige finanser kan bli forsinket i mange land på grunn av valget. Ved valg kan mange partier gå inn for å øke offentlige utgifter. Det vil øke den økonomiske aktiviteten, men øke inflasjonen og øke muligheten for nye økonomiske forstyrrelser.
Sjeføkonom Gourinchas påpeker at sentralbankene fortsatt må ta «dobbeltsidig» risiko i betraktning.
For det første må de unngå å lempe pengepolitikken for tidlig. Det ville nemlig oppheve styrkingen av sentralbankenes troverdighet, som ble oppnådd med stor innsats, og ville føre til en akselerasjon av inflasjonen.
For det andre må de observere hva som skjer med bransjer som er utsatt for rentesvingninger når etterspørselen etter lån har gått betydelig ned. En slik bransje er byggebransjen.
Sentralbankene må med andre ord også være forberedt på å lette pengepolitikken.
«Min forståelse er at i USA, der inflasjonen ser ut til å være mer etterspørselsdrevet, må fokuset være på de første risikoene, mens eurosonen, der økningen i energiprisene har hatt en uforholdsmessig betydning, må håndtere mer av den andre risikoen.»
Den største han anser fortsatt gjeldsgraden i de offentlige finansene som en utfordring, som bør dempes. Som et resultat av pandemien og energikrisen økte den offentlige gjelden i mange stater og finansieringskostnadene har økt.
«Å redusere offentlig gjeld og underskudd gir handlingsrom for å møte (økonomiske) sjokk i fremtiden.»
Ifølge Gourinchas er finansmarkedets forventninger til sentralbankenes rentekutt i nær fremtid «overoptimistiske».
«Hvis investorer endrer syn, vil de langsiktige rentene stige. Det fører til nytt press på statene for å stabilisere de offentlige finansene raskere, noe som vil legge en belastning på økonomisk vekst.»
