av euroområdet Basert på foreløpige data begynte økonomien å vokse i mars, ifølge innkjøpssjefindeksen publisert torsdag. Oppgangen akselereres spesielt av økningen i etterspørselen i tjenestesektorene.
Sammenlignet med økonomisk vekst var innkjøpssjefsindeksen, som er pålitelig prediktiv, 50,3 poeng i mars, mens den var 49,2 poeng i februar.
Indeksen er et av de viktigste barometrene som forutsier utviklingen i økonomien.
Når det er under 50 poeng, varsler det en nedgang i bruttonasjonalproduktet. En lesning på mer enn 50 poeng, derimot, spår økonomisk vekst.
Basert på indeksen var vekstforventningene til selskaper i eurosonen på sitt sterkeste i mars siden Russland startet en storoffensiv i Ukraina i februar 2022.
Av de største Utsiktene for nasjonale økonomier var klarest i Spania og Italia, der selskapene allerede forventer moderat støttende økonomisk vekst.
I Tyskland, Europas største nasjonaløkonomi, regner bedrifter med at økonomien vil fortsette å krympe, akkurat som i Frankrike.
Indeksen er basert på en undersøkelse blant 5000 selskaper i euroområdet.
«Tilstanden til økonomien i euroområdet er delt i to. Økonomisk vekst ser ut til å være basert på tjenester igjen, mens vanskelighetene i industrien fortsetter. Den sterke etterspørselen etter tjenester etter koronaviruspandemien gjenspeiles spesielt i Italia og Spania, hvor turisme er av stor betydning, sier prognosesjefen ved Institutt for økonomisk forskning. Päivi Puonti.
Vanskelighetene i industrien skyldes først og fremst usikkerheten i verdensøkonomien, men i Tyskland har industrien sine egne spesielle problemer.
«I Tyskland har vanskelighetene til industrien blitt økt ved slutten av russisk naturgass og problemer i bilindustrien, ettersom etterspørselen etter forbrenningsmotorbiler synker og etterspørselen etter elektriske biler øker.»
««Den verste fasen i økonomien ser ut til å være bak oss.»
Økonomi pick-upen er en positiv ting for den europeiske sentralbanken. Til tross for kraftig innstramming av pengepolitikken, har ikke eurosonen sunket inn i resesjon, i hvert fall foreløpig.
Sentralbanken spår at økonomien i euroområdet vil vokse med 0,6 prosent i år, 1,5 prosent neste år og 1,6 prosent i 2026. I fjor vokste økonomien med 0,5 prosent.
Starten på økonomisk vekst i mars støtter finansmarkedets syn på at sentralbanken vil begynne å senke styringsrentene til sommeren. Men det er også en annen side av saken.
«Styrkingen av tjenestesektorene vekker bekymring for om styrkingen av etterspørselen vil føre til lønnsøkninger, som kan hindre nedbremsingen av inflasjonen eller til og med akselerere den,» sier Puonti.
Inflasjonen i tjenester har vært 4,0 prosent i fem måneder på rad, selv om den totale inflasjonen avtok til 2,4 prosent i mars.
I følge sentralbankens prisstabilitetsmål skal inflasjonen være to prosent på mellomlang sikt.
Forskningsinstitutt Labours prognosesjef Juho Koistinen tror at utsiktene for økonomien i euroområdet har blitt lysere, selv om usikkerheten fortsatt er moderat høy.
«Den verste fasen i økonomien ser ut til å være bak oss, noe som også støttes av EU-kommisjonens data om arbeidsmarkedet. Økonomisk vekst akselereres av tjenesteytende næringer, men permitteringer i for eksempel industrien har gått ned. Alt i alt tyder flere opplysninger på økende tillit til utviklingen av økonomien.»
Finansmarkedet tror sentralbanken begynner å kutte renten i juni, for da vil den ha nye data om lønnsutviklingen i begynnelsen av året.
– Markedets forventninger om rentekutt er ikke i konflikt med informasjonen som nå er tilgjengelig om økonomien i euroområdet, sier Koistinen.
