OG» behandlingen av lovforslaget ble gjenopptatt i Senatskammeret. 935 som inneholder konstitusjonelle endringer for direkte valg av statsministeren, styrking av regjeringens stabilitet og avskaffelse av utnevnelsen av senatorer på livstid av republikkens president.
I går, etter bestemmelsene i art. 59 i grunnloven, om muligheten for utnevnelse av statsoverhodet. Grønt lys også for kunsten. 2 som gjelder metodene for valg av statsoverhodet, en regel som førte til at kommisjonen stemte over endringen signert av Iv, som nå bestemmer at beslutningsdyktigheten på to tredjedeler for valget av republikkens president senkes til det absolutte flertall ikke mer fra den fjerde avstemningen, men heller fra den syvende avstemningen.
Til avstemning om artikkel 3, hva gir den
I dag vil kammeret forbli på Casellati-lovforslaget, på de gjenværende artiklene og endringene, til kl. 20.00, med utgangspunkt i art. 3. Dette er artikkelen som introduserer den valgte statsministeren i Grunnlovenog omskriver dermed artikkel 92 i Grunnloven.
Her er den aktuelle teksten: 1. Grunnlovens artikkel 92 erstattes med følgende: «Art. 92. – Republikkens regjering er sammensatt av rådets president og ministrene, som til sammen utgjør Ministerrådet . Rådets president velges ved alminnelige og direkte valg for en periode på fem år. Valget av de to kamrene skjer samtidig prinsippene om representativitet og styreevne at en pris, tildelt på nasjonal basis, garanterer 55 prosent av setene i hvert av de to kamrene til listene og kandidatene knyttet til presidenten for ministerrådet velges i kammeret der han presenterte sitt kandidatur. Republikkens president gir den valgte presidenten for ministerrådet oppgaven med å danne regjeringen og utnevner ministrene etter forslag fra statsministeren.
