Ved hvert steg mot Sanremo 2024 er det kontrovers. Det som har stått i sentrum på sosiale medier i flere timer nå, er det om skrivingen av den napolitanske teksten til sangen presentert på festivalen av Geolier «I p» me, tu p» te» som forårsaket dialektens purister – beklager, av språket – å reise seg napolitansk for de som er påpekt som ekte grammatiske feil (tia spuglia i stedet for t’ha spuglià, bare for å gi et eksempel).
Leder for «opprøret», den napolitanske forfatteren Maurizio De Giovanni som i et innlegg på Facebook hevder at napolitaneren «ikke fortjener denne plagen». «Det er et eldgammelt og vakkert språk, som enorme mesterverk er skrevet med. Det er en felles arv – understreker skaperen av inspektør Ricciardi -, det har en fantastisk klang, det forener det maskuline og det feminine som kjærlighet gjør». Ingen «dom over artisten, hans musikalske verdi eller hans suksess som – spesifiserer De Giovanni – jeg ønsker ham av hele mitt hjerte som en landsmann og fan av alle positive uttrykk for territoriet», men «napolitansk – insisterer han – er et språk , har sin egen skrift og dette har rett til respekt.» Og til de som påpeker at hvert språk utvikler seg og at napolitansk ikke kan forbli det samme som mesterverkene til Salvatore di Giacomo eller Eduardo De Filippo, svarer han: «Dette handler ikke om å plage Di Giacomo, Viviani eller De Filippo. Gå til se skrivingen av Pino Danieles tekster. De er alle tilgjengelige på nett. Se hvordan de er skrevet. Bare ring noen og få hjelp. Litt ydmykhet», avslutter han.
Mens Di Giacomo selv er «uleilig» av forfatteren og den vitenskapelige formidleren Angelo Forgione som i et annet innlegg på sosiale medier innrømmer at han ikke klarte å lese teksten til slutt fordi «synet mitt plutselig bleknet og da dukket Salvatore Di Giacomo opp for meg blødende på korset».
Forgione, som spesifiserer at «innlegget ikke angriper Geolier eller sangen hans (upublisert), men analyserer et språklig problem», fremhever «feilene»: «Vokaler forsvant, totalt fravær av fonosyntaktisk dobling av konsonanter, tegn på elisjon ikke-eksisterende, eller oppfunnet der de ikke vil ha oss (se tittelen). Et perfekt språk for rap og ikke bare det, men napolitansk, ikke dette tullet – han angriper -. Og alle som ikke føler seg flaue er medskyldige i krenkelsen av høy verdighet av det eneste lokale språklige systemet i Italia med et internasjonalt omfang, projisert på den globale kunstneriske horisonten nøyaktig gjennom sangen. Det er vansiring av skikker. Mer enn ananas på pizza».
Å gripe inn ved å kunngjøre at han hadde «sendte den korrigerte teksten på napolitansk til Geoliers plateselskap i Milan«det er også Neo-Bourbon Movement som dømmer den publiserte «til tider ubeskrivelig». For bevegelsen som definerer seg selv som «forsvarer av napolitansk og sørlig historie», er rapperen «en ung mann som tar kulturen vår rundt i verden og ikke Det er hans feil hvis napolitansk ikke blir undervist på skolene, i motsetning til det som skjer i andre regioner og som ny-bourbonene har krevd i mange år. Vårt er imidlertid et språk med dets regler og dens store tradisjon, fra Basile (oppfinneren av Askepott fra det syttende århundre) til Di Giacomo, fra Eduardo til Pino Daniele, og av denne grunn kunne vi ikke trekke oss tilbake. Det er imidlertid viktig og viktig – understreker de – å vende tilbake til å synge på det napolitanske språket i Sanremo og spre språket vårt blant unge mennesker».
