Sanremo 2024, plateselskapene: «vinnende Amadeus-modell»

Markedsført av publikum, av tallene og også av plateselskapene. Den femte Amadeus festival alle er enige og store suksesser er allerede ventet i hitlistene, men spørsmålet gjenstår om hvem som skal arve den kunstneriske lederens septer neste år også fordi «det er ingen vei tilbake». Ordene er de av Enzo Mazzaadministrerende direktør i FimiFederation of the Italian musikkindustri, som tar oversikt over den siste Sanremo-festivalen på Adnkronos: «Veldig positivt» og resultatet av Amadeus» valg «vi ser det også i suksess av sanger».

«Fra vårt ståsted, forklarer Mazza – er denne festivalen absolutt en ytterligere bekreftelse på linjen som Amadeus har gjennomført gjennom årene: unge kunstneresom er inne klassifiseringartister som er spesielt nære markedet og som derfor har en umiddelbar innvirkning også i forholdet til fans og forbrukere». Nå understreker imidlertid administrerende direktør i Fimi, «problemet med kontinuitet oppstår» også fordi «fra dette Festivalmal du kan ikke gå tilbake. Det samme Rai han ser det på tallene som også dreier seg om nedgangen i seernes alder og det store fenomenet som dreier seg om TV. Jeg snakker derfor om suksessen festivalen har på alle kanaler, også digitale.»

Et resultat knyttet «til det faktum at plateselskaper har hentet til Festivalen artister som har et forhold til publikum, live på sosiale medier, live fra streaming og en veldig viktig kontakt med fanskaren deres.» Dette har i stor grad beveget et nytt publikum som Rai må gjøre sine beregninger på også med tanke på fremtidig valg«. Fimi nummer én nevner imidlertid ikke en mulig kandidat for kunstnerisk ledelse for neste år, men forklarer: «Jeg tror vi må vurdere og tenke nøye gjennom alt som var modellen for Amadeusfestivalen og garantere en kontinuitet. Derfor må forholdet til bransjen for nye så raskt som mulig tas opp kunstneriske valg og åpenbart prøve å bygge et arrangement som opprettholder denne sentraliteten til musikk og artister som er protagonister i musikkmarkedet. Dette var den store nyvinningen til Amadeus.»

De offentlig av festivalen har derfor endret seg: det er mer ung, mer sosial og stemme. Og det er kanskje dette som skapte kortslutningen i stemmemønsteret som han da så Geolier kommer på andreplass til tross for 60 % televoting. Vil det være nødvendig å revidere systemet? «Det har ikke vært en festival som det ikke har vært diskusjoner om stemme men vi, som bransje, ser på suksessen disse artistene har etterpå.»

«Selv om du ikke vinner festivalen kan du bli den disk årets bestselger eller artisten med mest suksess på plattformene, og det er det som betyr noe. Kunstnerne de vet det, og det er derfor de mer og mer velger å konkurrere» sier Mazza og husker at «tidligere deltok ikke artistene som hadde suksess og solgte plater i festivalen fordi de fryktet flopp eller de delte ikke linjen til de kunstneriske lederne som var strengere knyttet til et TV-produkt».

Gjennom årene har dette endret seg, bare i de tre siste utgavene av festivalen «har en av de konkurrerende artistene alltid vært den artisten som solgte mest, først på Fimi topp ti: for to år siden var det Rkomii fjor Lazza og i år Geolier. Og dette er utrolig», kommenterer Mazza, og understreker at «sist fredags topp ti salg besto utelukkende av artistene til festivalen, og til syvende og sist er dette resultatet som teller: alle er vinnere på markedet».

Og faktisk jeg rekordtall av platinaplatene knyttet til stykkene som passerer festivalen taler for seg selv: 16 platinaer i 2020, 28 i 2021, 40 i 2022 og 37 i 2023. En positiv trend som bekreftes igjen i år? Mazza er ikke i tvil: «Forholdene er der. Salgsveksten i disse dager er imponerende. Her er det sanger som vil vare hele året.»

Til slutt, kontroversene på Geolier. «Definitivt – forklarer Mazza – sjangeren «Urban», som inkluderer rap, trap og hiphop, har vanskeligere med det originale Rai 1-publikummet. De siste årene har imidlertid ungene som hører på Geolier eller Lazza rykket dramatisk nærmere Festspillene. Det er derfor et generasjonsskifte i publikum også», og dette bør vi merke oss. Aristons buinger «er de av et voksent og veldig tradisjonelt publikum som absolutt ikke kan forstå den typen musikk».

Anti-sørnisme har derfor ingenting med det å gjøre, men ifølge administrerende direktør i Fimi, «er det en fordommer mot den musikalske sjangeren, oppfattet som noe som glorifiserer negativ atferd. De er artister som også representerer sosiale problemer og svært kontroversielle temaer i det italienske samfunnet i sine historier og sanger. Det er derfor litt fordommer mot denne verden som til syvende og sist er den som best representerer de nye generasjonene», avslutter han. (av Loredana Errico)

Rating
( No ratings yet )
admin/ author of the article
Loading...