Staten foreslår å senke Postis minste eierskapsgrense til 33,4 prosent.
Aksjestrateg Jukka Oksaharju anser Postis børsnotering som en god ting, men advarer mot å ta grunnleggende postlevering til børsen.
Tidspunktet for Postis børsnotering og dens økonomiske tilstand er nøkkelfaktorer ved salg av statlig eierskap.
Post børsnotering har kommet på banen igjen, da regjeringen la frem sin nye eierpolitikk torsdag.
Staten presenterte beregner minste eierskapsgrenser for de fire selskapene han eier. En av disse er Posti, der den nedre grensen for statlig eierskap skulle senkes fra dagens 50,1 prosent til 33,4 prosent.
Salgsprovenyet er ment å finansiere investeringsprogrammet.
Det er på ingen måte første gang Postis børsnotering er planlagt. Sist gang det ble prøvd Juha Sipilä (sentral) regjeringen, men prosjektet kollapset de siste meterne på grunn av motstanden fra det regjerende blå partiet.
Ville det være fornuftig å ta Posti og ville det interessere investorer?
Nordnet sin aksjestrateg Jukka Oksaharju anser det i utgangspunktet som bra at staten selger ut sine beholdninger.
Han er imidlertid i tvil om å børsnotere Posten, eller har i det minste mange betenkeligheter med det.
Noen av dem har sammenheng med at staten etter hans mening sjelden gjør grep til rimelig tid. Han har tidligere kritisert at staten har hatt en tendens til å selge ut sine beste eierandeler, og timingen har heller ikke vært perfekt.
Til postkontoret Ifølge Oksaharju er det andre problemer involvert.
Posti har mange typer virksomhet og har deler som er enkle å privatisere. Oksaharju ville imidlertid ikke overlate hele Postis virksomhet til private hender.
Som en et eksempel er tradisjonell postlevering. Etter Oksaharjus mening bør man ved børsnotering tenke på om Posti, som er børsnotert, kan garantere innbyggers grunnleggende tjenester.
Ifølge Oksaharju, i et tynt befolket land, er grunnleggende postlevering fortsatt en kritisk grunnleggende funksjon og del av samme type infrastruktur som vei- og vannnett og strømnettet. I et aldrende land er det ikke alle som bruker digitale tjenester.
– Man må hele tiden tenke på hvilke tjenester som er så viktige for skattebetalerne at de ikke kan overlates til effektivitets- og kostnadsbesparende tiltak, sier Oksaharju.
«Det enkleste ville vært å ta Posti til børsen i hakket form uten grunndistribusjon.
Ifølge ham må slike tjenester eies av staten, ellers må driften av dem garanteres av lovgivning, for eksempel en presist definert distribusjonsforpliktelse.
— Jeg ser på det som en risiko hvis slike tjenester overlates helt på private hender uten å tenke på hvordan de skal sikre vedlikeholdet.
Ifølge ham er det klart at dersom Posti skulle børsnoteres som et samlet selskap, måtte driften effektiviseres.
Det letteste det ville være å ta Posti til aksjemarkedet i stykker uten grunnleggende distribusjon.
Pakkelevering, som er en raskt voksende virksomhet i kjølvannet av netthandel, ville lett gli inn på aksjemarkedet. Tjenestene som tilbys selskaper vil også passe for et børsnotert selskap.
«Når et statlig eid selskap er børsnotert, er det viktig at effektiviteten i deres drift begrenses minst mulig av lovgivningsmessige tiltak. Jo færre restriksjoner det er, desto bedre verdiskaping har selskapet, anslår Oksaharju.
Slik sett vil plikten til å levere brevpost pålagt et børsnotert selskap være en dårlig og verdisenkende ting.
Ifølge Oksaharju vil nøkkelfaktoren for å ta Posti til børsen være hvor god Postis økonomiske situasjon er. Det bestemmer hva slags pris staten vil få for sin eiendom.
Seg selv Ifølge Oksaharju er det klart at akkurat nå ikke ville være tiden for å liste opp. Aksjer skal selges når best mulig pris kan oppnås.
Nå har kursene falt til nivåene for seks-sju år siden, og børsnoteringsmarkedet har vært stille i et par år. Det er fortsatt ingen tegn til bedring i Finland.
Og hva slags investor kan Posti være interessert i?
Etter Oksaharjus mening vil Posti helt klart være en utbytteaksje på børsen, det vil si at i stedet for en kraftig verdistigning vil avkastningen gis ved en overskuddsutdeling.
Ifølge ham ville det ikke blitt et vekstselskap, selv om kun pakkelevering og forretningsvirksomhet var børsnotert.
Dette er fordi konkurransen innen pakkelevering er svært tøff og vanskelig å håndtere når internasjonale giganter og plattformøkonomiske selskaper er involvert. Det ville gjøre vekstutsiktene bare moderate.
Innlegg er notert på børs i andre land også.
I Storbritannia har nesten alt blitt privatisert, fra og med vannverket, så naturligvis har Royal Mail også vært børsnotert. Aksjen er for tiden langt fra sine tidligere toppnivåer.
Et annet kjent postselskap notert på børsen er tyske Deutsche Post, som er kjent verden over som logistikkselskapet DHL.
Poste Italiane er også børsnotert, og en stor del av inntektsstrømmen kommer fra bank- og forsikringstjenester.
Postkontorene til i hvert fall Holland, Belgia og Østerrike har også havnet på børslistene.
Når Helsingin sanomat avis spurte økonomiske eksperter for et år siden av salget av statseide selskaper, minnet mange av dem om at rasjonaliteten ved salg av statseide eierandeler bestemmes av hva pengene som mottas ved salget brukes til og hva som er årsaken til salget.
Det burde være en annen grunn enn penger for å gi opp, så vel som for å eie.
Salg foretatt utelukkende for å dekke budsjettunderskuddet ble ikke ansett som rimelig. Du må kunne investere salgsinntektene produktivt.
Ekspertene var delt i om salgsinntekter kan øremerkes til investeringer. Osa advarte om at salgsinntektene til tross for alt kunne ende opp som et fall i budsjettet.
