Sosial– og helseutvalget tok negativ stilling til regjeringens forslag til reform av alkoholloven torsdag, komiteens leder Krista Kiuru sier (sd) til media.
Selve avstemningen om utvalgets rapport vil først finne sted senere, men i torsdagens forberedende behandling ble det konkludert med at flertallet i utvalget går inn for en negativ melding.
Målet er ifølge Kiuru å diskutere rapporten fredag, men siden utvalget da kun har en time til behandling, kan saken trekke ut til tirsdag, dersom utredningsgrunnlaget likevel vekker diskusjon i utvalget.
Utvalg tar sjelden negativ stilling til regjeringens forslag og også denne gangen var det kun mulig på grunn av Kristelig Folkeparti Päivi Räsänen tok opposisjonens standpunkt til spørsmålet.
«Dette har mottatt overveldende negative tilbakemeldinger i ekspertuttalelser. Det er ingen folkehelsemessige eller økonomiske grunnlag for forslaget. Tvert imot medfører det ulemper når tilgjengeligheten økes veldig betydelig», begrunner Räsänen sitt standpunkt.
Regjeringen foreslår at prosentgrensen for alkohol omsatt i butikk heves til åtte fra dagens 5,5 for alkoholholdig drikke produsert ved gjæring.
«En slik betydelig økning i tilgjengelighet vil føre til en økning i alkoholmisbruk, alkoholrelaterte dødsfall, sykdom, forstyrret oppførsel, og vil belaste helsevesenet og politiet,» oppgir Räsänen.
komité et negativt standpunkt betyr ikke at regjeringens lovforslag ikke kan håndheves. Parlamentets plenum kan stemme mot utvalgets rapport i førstebehandlingen av saken. I så fall vil loven gå over til behandling av en stor komité og gjennom dette gå videre til den endelige avstemningen i plenum.
En lignende prosedyre var også nødvendig når Juha Sipilä (sentral)regjeringen hevet prosentgrensen for alkohol solgt i butikk til dagens 5,5 prosent. Allerede da gikk sosial- og helsekomiteen inn for å holde grensen uendret på 4,7 prosent.
Leder av storkomiteen Heikki Auton Saken kan ifølge (kok) behandles i et stort utvalg med en svært rask tidsplan, avhengig av hvor travelt Stortingets talsmannsråd vurderer saken som.
Han anser det som sikkert at saken vil bli behandlet i løpet av mai.
Räsänen sier at han håper at regjeringens forslag også blir vedtatt i storutvalget.
«Jeg kommer til å jobbe hardt for å sørge for at parlamentet våkner og dette blir satt til hvile. Jeg vet at mange representanter for regjeringspartiet faktisk er imot dette», fastslår Räsänen og forteller at han også har fått kontakter fra regjeringens rekker.
«Jo mer jeg setter meg inn i dette, jo mer lurer jeg på hvorfor dette presses frem. Den eneste fordelen er vår konsentrerte dagligvarebutikk, som er grådig etter nye markedsandeler.»
FOR REGNINGEN involverer også EU-rettslige spørsmål. EU-kommisjonen har påpekt forholdet og uttalt at det ikke er tilstrekkelig grunnlag for å begrense produksjonsmetoden. Det faktum at 8 % drikker laget kun ved gjæring, og ikke på annen måte, skal selges i butikken, kan med andre ord bryte med Unionens konkurranselovgivning.
Fra sosial- og helsekomiteens rekker har HS lurt på om det store utvalget med fokus på EU-saker kan godta et forslag som kan være i strid med unionens konkurranselovgivning.
Nestlederen som presset saken videre i sosial- og helseutvalget Mia Laiho (kok) mener forslaget også vil tåle konkurranserettslig gransking.
«I regjeringens fremstilling er saken spesifikt begrunnet med at denne produksjonsmetodebegrensningen handler om helsemessige grunner. Helserelaterte saker er den nasjonale kompetansen til hvert medlemsland, sier Laiho.
«Hvis noen stiller spørsmål ved saken i fremtiden, så vil den bli revurdert i EU.»
komité i høringene fikk regjeringens forslag utelukkende negative tilbakemeldinger. Hvorfor, til tross for dette, er innsatsen for å flytte showet fremover?
«Dette er den typen langsiktige mål om å gradvis redusere standardiseringen og fortsette på linje med en ansvarlig alkoholpolitikk. Det har vært koalisjonens vilje», begrunner Laiho.
Storutvalget kan også gjøre egne endringer i regjeringens forslag i egen utredning. Hvis det store utvalget frafalt forslaget en potensielt problematisk produksjonsmetodebegrensning sett fra EU-rettens synspunkt, vil det ifølge Räsänen være i strid med det som var avtalt i regjeringen.
– Det ville vært et krisested, for vi har en klar avtale om dette, sier Räsänen og viser til regjeringsprogrammet.
