Neste mandag i uken Finland forplikter seg til en ekstraordinær avtale, når forsvarsministeren Antti Häkkänen (kok) undertegner Defense Cooperation Agreement (DCA) mellom landene i USA.
Det nøyaktige innholdet i avtalen vil bli offentliggjort torsdag etter regjeringens generalforsamling. Det er imidlertid allerede på dette stadiet kjent at avtalen vil være et enestående skritt i Finlands forsvarssamarbeid så langt.
Avtalen trer i kraft først etter at regjeringen har brakt saken inn for tinget, noe som trolig vil skje neste vår.
«For oss har den nærmeste og viktigste partneren i forsvarssamarbeidet vært og vil helt sikkert fortsette å være Sverige. Med denne avtalen vil også samarbeidet med USA gå lenger og dypere enn det tidligere var ønsket å gå», forsker i utenrikspolitisk institutt. Joel Linnainmäki vurdere kontraktens eksepsjonelle karakter.
«Hvis for eksempel amerikansk militærmateriell, telekommunikasjonsutstyr eller militært personell ankommer finsk jord utenom øvelser, vil det hele være noe som ikke har vært sett i Finland før.»
Kontrakten hovedformålet er å legge til rette for forsvarssamarbeidet mellom Finland og USA slik at alle overføringer av tropper eller materialer ikke må avtales på et like høyt nivå som til nå.
Avtalen definerer også de militære områdene hvor amerikanske soldater kan operere. Den er imidlertid ikke direkte enige om hva slags tropper som ville ankomme hvor og når.
«For eksempel står det i de tilsvarende avtalene til Sverige og Norge at USA skal holde landene orientert om hvilke troppe- og materialoverføringer de planlegger. I praksis betyr dette at representantene for landene setter seg ned sammen og tenker på forhånd hva som vil skje i året som kommer og hvordan de skal forberede seg på det», beskriver Linnainmäki.
Ifølge avtalen kan amerikanske soldater ankomme og oppholde seg i Finland ganske fritt.
De trenger for eksempel ikke pass eller visum. Medfølgende sivilt ansatte trenger pass og militært ID-kort.
Materialet og i tillegg til transport av soldater, definerer avtalen blant annet i hvilke situasjoner jurisdiksjonen over soldater som deltar i NATO-operasjoner ligger til USA og i hvilke situasjoner med Finland. Dette behandles fra sak til sak i NATO Sofa-avtalen om alle NATO-styrker, som nå er til behandling i parlamentet.
For eksempel, i saker under militærrett, ligger jurisdiksjonen først og fremst hos USA, mens for forbrytelser begått i fritiden har Finland jurisdiksjon. Dette har reist spørsmål spesielt med tanke på dødsstraff som er i kraft i USA.
I henhold til tilleggsprotokollen til avtalen kan ikke kontraherende stater gjennomføre dødsstraff for borgere av en annen stat når de har vært på NATO-oppdrag. Senderstaten kan heller ikke ilegge sine egne borgere dødsstraff i et land der det er forbudt.
Den finske grunnloven forhindrer imidlertid ikke bare fullbyrdelsen av dødsstraff, men også straffutmålingen til den.
Problem er forsøkt løst med noteutvekslingen mellom Finland og USA gjennomført i forbindelse med DCA-forhandlingene, der Finland understreket at avtalen ikke fører til at Finland avviker fra sin grunnlov eller internasjonale avtaler.
«Så vidt vi vet har ikke andre stater gjort dette, men tolket at respekten for lovgivningen til mottakerstaten nevnt i avtalen inkluderer dette. Vi ønsket imidlertid å bekrefte den vanlige tolkningen hver for seg», leder UD Kaija Suvanto stater.
Grunnlovskomiteen vil senere ta stilling til det, dersom dette er tilstrekkelig til at NATO-sofaavtalen oppfyller den finske grunnlovens marginale vilkår.
forente stater ønsker å inngå en så lik avtale som mulig med alle kontraherende land. Det er imidlertid forskjeller mellom avtalene, noe som er tydelig når man ser på de norske og svenske DCA-avtalene.
I den svenske avtalen for eksempel, i likhet med Norge, er det ingen oversikt over eksplisitt avgrensning av atomvåpen utenfor landet. Sverige åpnet også ikke mindre enn 17 territorier som USA kan bruke i sin avtale, mens det kun er fire territorier i Norges avtale.
Linnainmäki tror at den finske avtalen vil være nærmere den nylig fremforhandlede svenske ekvivalenten. Norge har vært medlem av NATO siden starten og har vært det siden starten visse politiske forbehold i sitt NATO-samarbeid.
«Når det gjelder atomvåpen, tror jeg at vi, i likhet med Sverige, ikke ønsker å offentliggjøre alle krav, men grensebetingelsene satt av atomenergiloven har absolutt blitt brakt frem i lyset i de bilaterale forhandlingene», anslår Linnainmäki.
«Når det gjelder regionene, har nok Sverige tenkt at det ville være mulig å inkludere flest mulig av dem i avtalen, slik at det ikke er behov for å holde ytterligere forhandlinger dersom nye behov oppstår.»
